Bjørn har hatt et tøft liv med vold og trusler og det han beskriver som et «stort, stort rusproblem». Mange av problemene har han vært skyld i selv, men de forsterkes i fengselet. Blant annet fordi fritidstilbud og treningstilbud systematisk er blitt lagt ned.

— Det er bare blitt verre og verre, sier Bjørn.

Fotballaget kan bli nedlagt

— Før drev vi med aktivitet, nå driver vi med oppbevaring, sier fritidsleder ved Bergen fengsel, Frode Trefall.

Murene er høye, utsikten er grå, men her og der er et velstelt bed, en nyslått plen, et drivhus som en innsatt steller. Livet i fengselet er monotont, uspennende, hendelsesfattig. Trening og fysisk aktivitet ville for mange vært et lyspunkt, noe å se frem til og kanskje til og med en vei ut av det uføret vedkommende har havnet i. Men manglende bevilgninger og dårligere bemanning gjør at fritidstilbudet skranter. Bedriftslagene i bordtennis og badminton er allerede lagt ned. En rekke andre aktiviteter er også redusert eller fjernet. Nå står fotballaget for tur.— Ingenting har ødelagt mer her inne enn nedtrappingen av disse tilbudene, sier Bjørn.

Ond sirkel

Han skal løslates til høsten og ser selv lyst på livet. Gode omsorgspersoner har hjulpet ham på rett vei.

— Går det galt denne gangen, har jeg ingen andre å skylde på enn meg selv.

Men Bjørn er urolig på vegne av dem som blir igjen innenfor murene. Han har vært der lenge nok og ofte nok til å se både tendensen og konsekvensene av den. At de innsatte blir mer inaktive, og at problemene de sliter med av den grunn forsterkes.

— Det er en ond sirkel. Man blir sosialt invalid og dårligere i stand til å tilpasse seg livet utenfor murene igjen, sier han.

Stramme prioriteringer

Fritidslederen bekrefter Bjørns observasjoner. Han jobber 50 prosent på grunn av sykdom. Kollegaen jobber full tid.

— Det er også alt. Vi er en og en halv stilling på 250 innsatte. Tidligere var vi tre på 150. Det er klart at det betyr noe for hva vi kan drive med. Noe må prioriteres bort, og slik blir hovedfokuset ikke rehabilitering, men at de innsatte ikke skal ta for mye skade av soningen. Før var det behandling og oppbygging. Nå er det overlevelse, sier Frode Trefall.

Han leder blant annet treningen av en overvektsgruppe, men bare fem av 250 fanger nyter godt av dette tilbudet.

Nedbyggingen av tilbudene har skjedd over de siste syv-åtte årene. Nye avdelinger er blitt bygget, flere soningsplasser er kommet til, men uten at bemanning og aktiviteter har økt tilsvarende. Snarere tvert imot. Kutt i bemanningen fører til flere stengte dører og mindre miljøarbeid, fordi fengselsbetjentene er viktige for gjennomføringen av aktivitetene.

GODT FOR PSYKEN: De som driver med aktivitet og trening, kommer ut av fengselet bedre i hodet. De som ikke er her, er de som burde vært her, sier Frode Trefall. Her en liten treningsgruppe i aksjon.
Odd Nerbø

Mye er lagt ned

Listen over nedlagte tilbud omfatter blant annet:

Bedriftslagene i bordtennis og badminton.

Tresnekke ved Litlebergen Båtforening. Snekken er solgt og båtplassen selges i disse dager.

Havfiskeklubb med tilbud om månedlig tur og én overnattingstur pr. halvår.

Treningsprogrammer med definerte mål som Bergen–Voss, Trondheim–Oslo og Rallarvegen bidro til å skape treningskultur.

Sykkelgruppe landevei.

Friluftsgruppe med månedlig tur og én overnattingstur pr. halvår.

Teater, kino, konserter og konkurranser internt er nesten blitt borte.

— Med mindre aktivitet er det også færre som fungerer som inspiratorer og kan ta med iver og kunnskap til avdelingen de tilhører. Aktivitet skaper mer aktivitet, mens inaktivitet skaper mer inaktivitet, sier Frode Trefall.

De svakeste er taperne

Han viser BT rundt på fengselsområdet. Til fotballbanen som er redusert i størrelse for å få plass til en ny avdeling. Til luftegården som ble bygget om til et ubrukelig treningsrom med mugg og sopp. Til cellene som sant nok har flatskjerm, men som ikke på noen måte fremstår som luksuriøse. Til et lite og lukket samfunn som det knytter seg mange rare fordommer til.

— Det er et samfunn og en verden for seg, som folk utenfor kunne hatt godt av å lære mer om, sier Trefall.

Hans anliggende er rehabilitering. Å sørge for at de innsatte er best mulig skikket til å tilbakeføres til det sivile samfunnet. Det handler om å opprettholde sosiale ferdigheter og fysisk kapasitet, slik at de kan stå i en jobb. Knappe økonomiske og menneskelige ressurser vanskeliggjør det arbeidet. De verst stilte har én time pr. døgn i en luftegård på 8 x 8 meter. Resten av tiden tilbringer de på cellen.

— Modellen ved Bergen fengsel belønner endring i oppførsel. Det er de svakeste som faller av og alltid blir sittende igjen med det dårligste tilbudet. Gruppen av psykisk syke er stor, og den inkluderer dem som har ruset seg hardt og lenge. Det er de som blir taperne, sier Frode Trefall.

DET ENESTE TILBUDET: - Dette kunne vært en bra silo, sier fritidsleder Frode Trefall om luftegården på 8 x 8 meter. De verst stilte har en time om dagen her. Resten av tiden sitter de på cellen. Det har vært en plan å bygge treningsrom for de svakeste, men dette er blitt prioritert bort.
Odd Nerbø