Lørdag 6. august i fjor: Bjørn og en kompis er på joggetur i Hordnesskogen i Fana i Bergen. Bjørns samboer Ingvild (23) og sønnen hennes er med. Ingvild kommer over masse kantarell i skogen. Bingo! Tilbehøret til lørdagens biffmiddag er i boks. Bjørn steiker selv soppen og hugger innpå ved middagsbordet samme dag.

Onsdag 17. august i fjor: bt.no treffer Bjørn. Han er innlagt på Haukeland sykehus. Biff-soppen har trolig også inneholdt spiss giftslørsopp, som selv i små mengder kan være dødelig. Diagnose: Alvorlig nyresvikt. Prognose: Trenger trolig nyretransplantasjon. Samboeren Ingvild er også innlagt.

«Slag i trynet»

Nesten et halvt år senere treffer vi Bjørn igjen. Det er slått fast at han trenger nyretransplantasjon. Inntil sist uke trodde Bjørn at han skulle bli operert snart, med nyre fra et familiemedlem.

Men så, forrige onsdag, kom beskjeden om at det ikke lenger var aktuelt.

Da spydde jeg i fire dager etterpå

Bjørn om følgene av å trekke femåringen på akebrett

Dermed er Bjørn havnet på ventelisten for transplantasjon. Ventetiden kan bli et år, kanskje mer. I hvert fall statistisk.

— Akkurat den beskjeden, at det ikke blir transplantasjon nå, var et skikkelig slag i trynet. Vi var egentlig pakket og klar og ventet bare på å reise til Rikshospitalet. Jeg trodde jeg skulle få ny nyre i januar. Nå må jeg bare vente, og håpe på at de en dag ringer og sier at de har funnet en passende nyre til meg.

Over 1000 timer i år

Scenen for intervjuet er ganske nøyaktig den samme som for et halvt år siden: Vi møter Bjørn ved en dialysemaskin på Haukeland universitetssykehus. Han har vært koblet til maskinen nesten daglig siden det skjebnesvangre soppmåltidet i fjor sommer. Nå er frekvensen fem ganger i uken, tre-fire timer hver gang. I dialysen blir blodet renset for avfallsstoffer og væskebalansen i kroppen regulert, siden nyrene ikke lenger klarer den jobben selv.

Livet er snudd på hodet. Vi kan nesten ikke planlegge noen ting

Ingvild Augestad (23), Bjørns samboer, om det nye livet

Medregnet transport antar Bjørn at dialysebehandlingen tar over 20 timer ukentlig. Hvis han må til dialyse i hele 2012, vil det altså gå med over 1000 timer bare til den behandlingen.

— Det er nok, sier han lakonisk fra stolen ved siden av maskinen.

Bjørn er nå så dreven at han selv kobler seg på og av dialysemaskinen. To slanger skal festes til kateteret han har operert inn i brystet. Den ene fører blodet inn i maskinen, en kunstig nyre. Gjennom den andre slangen kommer det rensede blodet inn igjen i kroppen.

— Dette er min nye hverdag. Og etter behandling går jeg stort sett hjem og sover i flere timer. Jeg orker nesten ingenting. Her forleden var jeg ute og dro femåringen på akebrett. Da spydde jeg i fire dager etterpå, sier 28-åringen.

- Snudd på hodet

Han er likevel glad for å være ferdig med de aller verste ettervirkningene.

«I TRYNET»: Bjørn fikk nylig beskjed om at han kanskje må vente lenge på en ny nyre. - Den beskjeden var et skikkelig slag i trynet, sier 28-åringen.
RONALD E. HOLE

— I oktober-november sluttet jeg å spy så grådig. Men fortsatt kan jeg plutselig få vanvittig hodepine og oppkast, uten å skjønne hvorfor, sier Bjørn.Samboeren Ingvild er med ham til behandling denne dagen. Også hun fikk nyresvikt av soppen. Hun har nå nedsatt nyrefunksjon, men er kommet seg betraktelig mer på beina enn samboeren. Likevel:

— Livet er snudd på hodet. Vi kan nesten ikke planlegge noen ting. Og studiene i grafisk design måtte jeg bare sykmelde meg fra. Jeg karet meg på skolen i tre uker etter sykdommen, men merket fort at det ikke gikk, sier 23-åringen.

Tør ikke dra bort

Livet før og etter soppforgiftningen er to forskjellige verdener for det tidligere svært så aktive og sosiale paret. Bjørn var i full jobb, spilte fotball i 7. divisjon for Smørås og jogget nesten daglig. Det kan han ikke lenger. Han er fulltids sykmeldt, og blir andpusten bare av å gå opp en trapp.

BEGGE RAMMET: Også Bjørns samboer, Ingvild Augestad (23), ble forgiftet av soppen. Denne dagen er hun med Bjørn på behandling. Hun ble ikke så hardt rammet som Bjørn, men måtte avbryte studiene.
RONALD E. HOLE

— Jeg savner fotballen. Spesielt den. Og jobben. Generelt det å kunne gjøre noe uten å bli sliten og dårlig, sier han.Paret disponerer to hytter, som de tidligere brukte en god del. Nå begrenser hytteturene seg til ett døgn, siden Bjørns dialyseprogram er så strengt.

— Og ferie kan vi bare glemme. Vi har bladd i Syden-kataloger, men vet at vi ikke kommer til å dra. En passende nyre kan i teorien dukke opp når som helst. Vi kan ikke ta risikoen med å være for langt unna, og dermed havne ut av ventelisten mens vi er borte, sier Ingvild.

— Men hva skal vi gjøre, sier Bjørn.

— Det nytter ikke å være bitter.

Dager om å gjøre

Ingvild sier hun gleder seg til en normal hverdag igjen. Med alle de små tingene som var en selvfølge før. Middagsbesøk, sosialt liv, trening, konserter, kino.

— Jeg gleder meg veldig til Bjørn igjen kan komme hjem fra jobben for å spise middag. At jeg kan spørre ham: «Hvordan var det på jobben i dag?», sier Ingvild.

Etter dialysen går vi sammen med Bjørn og Ingvild for å snakke med overlege Kristin Sæle, Bjørns behandlende lege. Hun sier det kunne endt skikkelig ille om Bjørn ikke hadde kommet inn til dem da han gjorde.

— Noen dager senere, så kan det godt tenkes at forgiftningen hadde blitt dødelig, sier Sæle.

— Det var bra du kom da du kom, sier hun og ser på Bjørn.

Sjelden alvorlig

Ifølge overlegen er det sjelden noen blir så alvorlig soppforgiftet.

— Vi ser ikke mange slike tilfeller her. Det skjer ikke hvert år, sier Sæle.

Det var ingen selvfølge at Bjørn og Ingvild kom seg til behandling på sykehus. Under flere legebesøk i etterkant av soppmåltidet var det ingen, heller ikke paret selv, som tenkte på soppforgiftning og nyresvikt.

HJEM TIL MIDDAG: - Jeg gleder meg veldig til Bjørn igjen kan komme hjem fra jobben for å spise middag. At jeg kan spørre ham: «Hvordan var det på jobben i dag?», sier Ingvild.
RONALD E. HOLE

Paret skal blant annet ha fått tilbakemelding om at de hadde en litt spesiell forkjølelse, og at de nok måtte «belage seg på flere uker med kvalme».— Til slutt, under en kontroll på legevakten, fikk min mor nok. Fordi jeg ikke hadde tisset på flere dager, ville de at jeg skulle gå med kateter. Men da sa min mor: «Dette må dere bare finne ut av!». Og hun er en temmelig bestemt dame, sier Bjørn.

Alarmen gikk

Morens insistering og bestemte opptreden skal ha vært medvirkende til en grundigere konsultasjon, og at det til slutt ble tatt en såkalt kreatin-prøve av Bjørn.

Da gikk alarmklokkene. Bjørn ble sendt til akuttmottaket ved Haukeland. Samtidig ble også Ingvild bedt om å komme til sykehuset.

— Prøver hos oss viste alvorlig nyresvikt for begge to, sier overlege Kristin Sæle.

— Sånn sett kan jeg vel takke min mor for at dette gikk bra. Hadde ikke hun blitt så sur der på legevakten, så..... . Bjørn lar «såååå»et henge i luften.

«Ganske normalt liv»

Nå er det drømmen om en ny nyre som kommer til å prege den vesle familiens liv fremover - uvisst hvor lenge.

— Med en ny nyre som fungerer godt, og hvis man ellers er frisk, kan man regne med å leve et ganske normalt liv, sier Sæle.

— Men noen medikamenter må man ta resten av livet etter en nyretransplantasjon. Det er medisiner som demper kroppens eget immunforsvar, slik at det nye organet aksepteres av kroppen.

Venter på noens død

For Bjørn er et liv med medisiner bare «peanuts» sammenlignet med livet de nå må leve.

— Det er litt absurd. Jeg går egentlig og venter på at noen skal dø, sånn at jeg kan få organet jeg trenger, sier Bjørn.

KUNSTIG NYRE: Dialysemaskinen renser blodet og regulerer væskebalansen i kroppen. En jobb nyrene vanligvis klarer selv.
RONALD E. HOLE
UTSLITT: - Dette er min nye hverdag. Og etter behandling går jeg stort sett hjem og sover i flere timer. Jeg orker nesten ingenting, sier Bjørn.
RONALD E. HOLE