De syv nye medlemmene som nå utgjør Bjørgvin bispedømmeråd, går lenger i sitt krav om skilsmisse mellom stat og kirke enn forgjengerne i det gamle rådet.

Mens det avtroppende bispedømmerådet ville ha en ny kirkeordning på lengre sikt, sier det nye rådet, som overtok 1. mai, at dagens statskirkeordning er problematisk både prinsipielt og praktisk. Statskirken er vanskelig å begrunne teologisk, og den kan også undergrave den troverdigheten som Kirken vil være helt avhengig av for å nå ut til folket i fremtiden, hevdes det.

Bjørgvin bispedømmeråd mener at stat og kirke må skille lag av hensyn til både staten og kirken.

— Det bør også være i statens interesse å ha en konstruktiv kritisk instans som en uavhengig folkekirke i sin midte, heter det.

Bispedømmerådet mener dessuten at det må være full trosfrihet og likestilling mellom trossamfunnene i Norge. Det kirkelige utvalget som har utredet forholdet mellom stat og kirke, blir likevel kritisert for å ha lagt for liten vekt på Den norske kirkes rett til selvstyre.

I sin høringsuttalelse om stat/kirkespørsmålet går rådet også inn for at en uavhengig folkekirke i hovedsak bør finansieres gjennom en medlemsavgift. Kirkens medlemmer bør ha direkte ansvar for økonomien.

De syv medlemmene i det nye bispedømmerådet utgjør de neste fire årene Bjørgvins delegasjon på Kirkemøtet, som er Den norske kirkes øverste organ. Høringsrunden i landets 11 bispedømmeråd bekrefter allerede nå at det trolig blir et klart flertall for å fortsette prosessen for en skilsmisse mellom stat og kirke når saken kommer opp på Kirkemøtet, som skal holdes i Bergen i november.