— Det er for ille at et organ vi har for å ivareta dyrenes ve og vel, skal få lov til å gi så til de grader blaffen i den oppgaven de er satt til å gjøre. Dyrevernsnemnda har ikke mot til å gjøre det de skal overfor så grove brudd på dyrevernloven, sier en rasende Randi Aarethun.

37-åringen er leder i dyrebeskyttelsen i Sogn og Fjordane, og hun har sittet i gruppen som har skrevet Stortingsmelding om dyrevern. I åtte år har hun også vært varamedlem i den lokale Dyrevernsnemnda, som er det eneste offentlige oppnevnte tilsyn her til lands som skal sikre dyrs rettigheter.

Nå er hun frosset ut av sine egne.

40 rev tørstet i hjel

Opphavet til striden stammer fra november 1999, da omkring 40 rever tørstet i hjel på et pelsoppdrett i Lærdal. Flere av dyrene var også syke av skabb. Men på tross av dette grove brudd på dyreholdloven, besluttet den lokale Dyrevernsnemnda ikke å anmelde revebonden i Lærdal.

— Dette ble blant annet grunngitt med at oppdretteren lovet å slutte med dyrehold, noe Dyrevernsnemnda applauderte, sier Aarethun.

Hun var ikke selv på møtet hvor det ble vedtatt å la være å anmelde lovbruddet. Derimot ble Aarethun informert om vedtaket av distriktsveterinæren, som også er sekretær i Dyrevernsnemnda. Aarethun ble helt rystet over beslutningen.

— Dyrevernsnemnda er for dyr, det finnes andre tiltak for å ta vare på mennesker, sier lærdalskvinnen.

Anonym anmeldelse

Like etter ble saken anonymt anmeldt til politiet. Aarethun er overbevist om at Dyrevernsnemnda tror at det er henne som står bak anmeldelsen.

For Dyrevernsnemnda fattet så et nytt vedtak: At varamedlemmer heretter ikke skal få innsyn i dokumenter, og heller ikke har rett til å stille på møtene med mindre de ble skriftlig innkalt.

— Jeg har fått brev om at jeg ikke har noe der å gjøre hvis jeg ikke blir innkalt. Og jeg blir selvsagt aldri innkalt, sier hun.

— Dette er et lite miljø som ikke fungerer i det hele tatt, det er kjennskap og vennskap, og medlemmene er mer opptatt av at revebonden får solgt grønnsakene sine enn at han blir stilt til ansvar for dyreholdet og brudd på dyrevernloven.

Aarethun har sendt klager til Statens dyrehelsetilsyn og til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om det hun mener er uholdbare forhold. Og fått medhold. Begge instanser insisterer på at varamedlemmene både skal ha møterett og innsyn i sakene. Dette for å få en bred vurdering i dyrevernlovens bestemmelser, og for å øke kompetansen i nemnda.

Men Dyrevernsnemnda nekter.

- Feil energibruk

— I Sogn Avis nylig hadde Aarethun svært kraftige utsagn, blant annet ble vi kalt «syklubb». Slike uttalelser oppfordrer ikke til samarbeid, sier leder i Dyrevernnemnda i Lærdal, bonde Halvard Borlaug Haugen.

— I årsmeldingen omtaler dere konflikten som «Eit brysamt tidhefte», hvorfor det?

— Det vi ønsker, er å bruke vår energi i oppsøkende dyrevernsarbeid, ikke intern strid.

— Hvorfor er Aarethun uønsket?

— Aarethun er ikke uønsket, men dette må ses i forhold til den anonyme anmeldelsen. Det førte til at vi ønsket en generell innstramming av reglene, dette for å ha tilliten som trengs for å gjøre jobben, sier Borlaug Haugen.

— Nå er det bare noen få måneder igjen av perioden, og vi så ikke grunn til å gjøre endinger i den korte perioden som gjenstår.

— Men striden har jo pågått i årevis?

— Det er to år siden vi gjorde det vedtaket, sier han.

— Hvorfor vil dere ikke endre vedtaket, slik både Statens dyrehelsetilsyn og Fylkesmannen anbefaler?

— Ut ifra en samlet vurdering av situasjonen.

— Mener nemnda at det er Aarethun som har levert den anonyme anmeldelsen?

— Ingen kommentar, sier Halvard Borlaug Haugen.