• Statskirkemedlemmer må slippe Jesus inn i lommeboken, mener biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug.

Han mener at også kirken bør tillate seg å forlange større pengeoffer fra sine medlemmene sine.

— Det holder ikke bare å ha troen i hjertet. Det må også få konsekvenser for hva som går ut av kontoen. Vår kirke har mange rike medlemmer med tykke lommebøker. Altfor mange gir for lite, påpeker han

- Alle har råd til å gi

Derfor utfordrer Nordhaug folk til gi ti prosent av nettoinntekten til et godt formål.

  • Det kan være til bistandsarbeid, menighetsarbeid eller misjon. Det ville bety et kjempeløft for det frivillige arbeidet til kirken, sier Nordhaug.

Biskopen mener de fleste har råd til å avse et slikt beløp. Og han mener at de som ikke klarer ti prosent, bør kunne avse fem prosent.

  • Jeg anbefaler alle å gi ved faste trekk i nettbanken. Da merkes knapt at pengene forsvinner og man glemmer heller ikke å gi, sier biskopen.

Pusher prestene

  • Syns du at prestene er for tilbakeholdne med å snakke om kirkeoffer i menighetene?
  • Ja absolutt. Jeg pleier å ta opp temaet når jeg reiser rundt i bispedømmet. Blant annet tar jeg det alltid opp på bispevisitasene jeg har. Responsen har vært god. Men det gjenstår å se om folk blir rausere av den grunn, sier han.

68 kroner i året er alt hver og en av oss gir i offergaver til statskirken. I kollekt gir hver kirkegjenger 20 kroner.

Ikke imponert

I alt fikk kirken inn 260 millioner kroner i gaver i fjor. 130 millioner kom via kollektbøssene.

Deles kollektpengene, som lå på 130 millioner kroner i 2009, på de vel 6,2 millioner gudstjenestedeltakere, blir det likevel ikke mer enn vel 20 kroner fra hver.

  • Jeg synes ikke det er noe offer å snakke om, sier Per Tanggaard. Han er seniorrådgiver i Kirkerådet og har i mange år fulgt med på hvordan givergleden har utviklet seg.

I Bjørgvin bispedømme er det folk i Sogn og Fjordane som er mest rause. Statskirkemedlemmene der ga gjennomsnittlig 74 kroner til kirken i fjor. Hordalendingene ga 64 kroner.

Sørlendinger gir mest

Det er i områder hvor lekmannsbevegelsen og de kristne organisasjonene tradisjonelt har stått sterkt at folk er rausest. I Vest-Agder gir hvert enkelt kirkemedlem 170 kroner. Rogalendingene gir 136 kroner.

Kristiansand topper gjennomsnittsstatistikken blant storbyene. Trondheim kommer dårligst ut, mens Bergen havner nest sist, litt bak Oslo.

Dette blir bekreftet i Kirkestatistikken som er laget av Kirken sammen med Statistisk sentralbyrå.

  • Det er ikke god tone å snakke for mye om penger i Den norske kirke. Jeg mener prestene i sin forkynnelse ikke legger nok vekt på gleden av å gi en gave, sier Tanggaard.

Han mener prestene vegrer seg mot pengemas, selv om alle vet at penger er helt nødvendig for kirkens arbeid i lokalsamfunnet.

  • Jeg tror de er redde for at det skal bli oppfattet som tigging, men det er en helt feil holdning. Prestene burde i stedet fremheve opplevelsen av å gi en gave til en god sak, sier han.

— Ingen blir fattige av å gi. Det er også mange menigheter som samler inn store beløp, og derfor kan drive en utstrakt virksomhet til glede både for medlemmene og lokalsamfunnet. Her har mange noe å lære, mener han.

Kirkeskatten ikke nok

Tanggaard mener forklaringen på manglende raushet ved offerbøssene, er at mange tenker bidraget til kirken gis over skatteseddelen.

  • Mange tenker ikke over at midlene som kommer fra staten og kommunen, bare dekker det aller mest nødvendige, og knapt nok det mange steder. En stor andel av arbeidet som menighetene driver, som barne- og ungdomsarbeid og diakonalt arbeid, må menighetene finansiere selv. Offergavene er derfor helt nødvendige for dette arbeidet, påpeker han.

Bør vi ta oss råd til tiende? Si din mening!