• FOTO: Brekke Eirik

Billettsystem ble dobbelt så dyrt

De nye busskortene i Bergen skulle koste 90 millioner kroner. Nå er prisen oppe i minst 187 millioner. - Vi planla for dårlig, sier fylkesrådmann Paul M. Nilsen.

Over to måneder etter at Bybanen ble åpnet, er dette status:

  • Tungvint og komplisert å kjøpe billetter på automatene.
  • Busser blir forsinket fordi det tar for lang tid å «sjekke» inn passasjerene.
  • Fleksikortet er ikke på plass.

Tabbe
- Hva var det som gikk galt?

- Vi gjorde rett og slett en planleggingstabbe. Vi kom altfor sent i gang med detaljplanleggingen av det nye Fleksikortet, som er en vesentlig del av hele opplegget, sier Paul M. Nilsen.

- Vi hadde for mange prosjekter i luften samtidig. Det oppsto problemer med ruteomlegging i Nordhordland sist høst, noe som krevde mye tid og ressurser. Dermed hopet det seg opp med oppgaver som skulle løses på altfor kort tid, for eksempel omlegginger av bussnettet i Bergen og samkjøringen med billettsystemet på Bybanen. Det ble for mye for oss i en periode. Vi skjønner godt at både reisende og ikke minst bussjåførene er frustrerte og synes det hele har vært et fryktelig heft, sier fylkesrådmannen.

- Fortsatt er ikke alt på skinner, men vi håper at det nye Fleksikortet, også kalt klippekortet, skal være på plass i løpet av den nærmeste uken. Da vil alt bli mye enklere. Kortet skulle ha vært i bruk fra. 1. september, sier han.

Billettautomater som ikke fungerer og lange køer på bussene fordi hver eneste passasjer med kort må innom bussjåføren for å registrere kortet er noen av grunnene til køene. Det siste skal bli bedre når det etterlengtede fleksikortet er på plass om kort tid.

Siktet for høyt

Skyssdirektør Oddmund Sylta mener den største feilen som ble gjort i planleggingsfasen trolig var at kravspesifikasjonene siktet for høyt i forhold til hva som var teknisk mulig da prosjektet startet i 2003.

- Det hadde vært bedre å bygge opp systemet med basisfunksjoner først, og utvide det med mer avanserte funksjoner etter hvert. Et slikt utviklingsprosjekt kunne vi gjort mer i samspill med leverandøren. En av utfordringene er å følge med i den teknologiske utviklingen blant annet når det gjelder betalingsløsninger. Dette har endret seg veldig siden prosjektet startet, sier han.

Sylta understreker at det helt klart har vært en kjempeutfordring for Skyss med så mange omlegginger samtidig.

Artikkelen fortsetter under faktaboksen.




Slik skulle det være:
Her er noen av kravene som ble satt opp i forkant til den tyske leverandøren Atron:

  • Systemet skal gi rask påstigning og avstigning.
  • Billetteringssystemet må være enkelt og effektivt med høy grad av billettering før påstigning.
  • Kunden skal lett kunne orientere seg om hvilke produkter som er tilgjengelige og prisen på disse, hvordan de kan kjøpes og hvordan betaling kan skje.
  • Systemet må i størst mulig grad kunne selvbetjenes av kunder med sikkerhet for at betaling og bruk blir riktig registrert og kvittert.


Slik ble det:

  • Påstigningen tar lengre tid enn før, fordi alle må innom bussjåføren og få kortet sjekket.
  • Det er fordi fleksikortet som skal gi enkel «innsjekking» på buss og bane ennå ikke er på plass.
  • Kompliserte operasjoner og mange tastetrykk på billettautomatene.
  • Mange passasjerer må ha assistanse fra Skyss-hjelpere for å få systemet til å fungere. Noen ganger har også de problemer.
  • Skyss blir nedringt av passasjerer som har spørsmål om hvordan systemet fungerer eller som klager på at det ikke fungerer.





Måtte tilpasses lokalt
Det er det tyske firmaet Atron som har levert billettsystemet. På toppen av de opprinnelige 90 millionene som systemet kostet, har det underveis kommet til en rekke ekstrautgifter fordi systemet måtte tilpasses lokalt. For å få orden på det uferdige systemet, måtte fylkeskommunen sette av egne folk. Det har kostet penger.

Vurderte kansellering

Under installeringen har det vært en del feil og forsinkelser. Hordaland fylkeskommune var på et tidspunkt i vinter så misfornøyde med firmaet at de vurderte å kansellere hele kontrakten.

Når det ikke ble gjort var det blant annet fordi man fryktet en alvorlig utsettelse av hele prosjektet og også mulige rettslige prosesser med ukjente økonomiske konsekvenser.

- En kansellering ville skapt uoversiktlige tilstander og satt oss to-tre år tilbake i tid. Med Bybanen like rundt hjørnet var det ikke tilrådelig å gjøre noe slikt, sier fylkesrådmann Paul M. Nilsen.

- Dessuten var vi aldri i tvil om at Atron var i stand til å levere varene, og vi innså at vi måtte ta en del av ansvaret selv fordi vi ikke hadde vært flinke nok i planleggingsfasen, sier Nilsen.

Les også: - Tenker for lite på kundene Transportforsker: - Tenker for lite på kundene

Fra «steinalder» til data

Han presiserer at det var en voldsomt stor og krevende omlegging.

- Vi gikk fra et «steinaldersystem» som var utgammelt, avleggs og usikkert til et topp moderne og bredt anlagt system med mange ting som skulle samkjøres og koordineres. Under slike omstendigheter er det mange ting som kan gå feil. Vi hadde ikke tatt helt høyde for det. Kanskje vi også hadde for høye krav til leverandøren.

- Kan det bli aktuelt å kreve kompensasjon for en del av overskridelsene?

- Det må vi vurdere på et senere tidspunkt. Akkurat nå er vi mer opptatt å få tingene til å fungere enn av å krangle om penger, sier Paul M. Nilsen.

Har du fått problemer på grunn av det nye billettsystemet?

Les også

Siste fra Lokalt

-Vurderte å trekke Tooji fra finalen

Nrk-team avkledd og forhørt.

Satt i varetekt og mistet jobben
etter falsk anklage om voldtekt

Nå er kvinnen dømt. - Dommen gjør litt opp for det jeg har vært gjennom.

Gasslekkasje på plattform

Mannskap sendt til livbåtene.

Trondheim: Lite knirk

Trondhjemmerne og sørtrønderne fikk sitt elektroniske busskort for halvannet år siden. - Alt i alt kan vi ikke si at vi opplevde startproblemer og barnesykdommer av samme dimensjoner som vi har sett i Oslo og nå også i Hordaland, oppsummerer Grethe Opsal. Hun er markedssjef i selskapet AtB, som administrerer kollektivtrafikken i trøndelagsfylkene. - Vi la vekt på å gi sjåførene god praktisk opplæring i forkant, sier hun. AtB ønsket at billettsystemet skulle være fleksibelt og lett å bruke for passasjerene. Det nye busskortet ble innført 1. juli 2008.- Sommeren ble valgt fordi det er en stille periode i trafikken. Det er lettere å takle nybegynnerproblemer med moderat trafikk, sier Opsal. Det er ikke billettautomater langs busslinjene i Trondheim. Men busskortet kan kjøpes i alle Seven Eleven butikker og hos Narvesen. - I tillegg har vi satset på å gjøre det enkelt å kjøpe kort på nettet. Vi arbeider fremdeles med å forbedre nettløsningen vår. Blant annet håper vi det blir mulig å kjøpe bussbilletter på mobil, forteller hun.

Stavanger: Mye rot

Rogaland Kollektivtrafikk var tidlig ute med å innføre elektroniske bussbilletter. Det skjedde allerede for snart fem år siden. - Det var en del problemer i begynnelsen. I starten fikk mange passasjerer gå gratis på bussen og vi tapte billettinntekter på barnesykdommene, sier informasjonssjef Karianne Haarr Nedrebø. Selskapet har i ettertid oppsummert at man burde brukt mer ressurser på å opplæring av sjåførene før kortet ble tatt i bruk. - Vi burde også brukt mer tid på å teste ut selve billettsystemet før vi tok det i bruk. Skulle vi gjort noe om igjen, ville vi ha begynt med et mindre pilotprosjekt i et avgrenset område og utvidet bruken etter hvert, sier kommunikasjonssjef i Rogaland kollektivtrafikk, Katrine Horn Nedrebø. Det elektroniske busskortet til rogalendingene heter i dagligtale Kolumbuskort. Brukerne kan i prinsippet benytte kortet både til enkeltreiser som klippekort og månedskort. Kortet kan enten kjøpes på nett eller kundesenteret.

Oslo: Kaos i to år

Oslofolk har vært gjennom det samme kaoset som bergenserne nå opplever, da billettsystemene i hovedstaden og nærområdene ble omlagt for noen år siden. - Situasjonen hos oss var at tre aktører med hver sine takstområder skulle samkjøres. Det gikk ikke så bra i starten, sier informasjonssjef Gry Isberg i kollektivtrafikkselskapet Ruter AS. Planen var at alle bussruter og lokaltog skulle samkjøres, slik at passasjerene kunne bevege seg fritt over hele Oslo og Akershus både på busser og tog ved hjelp av ett eneste elektronisk billettkort. - Det som skapte problemene var at de tre aktørene valgte å bestille sine billettsystemer hos ulike leverandører. Det var vanskelig å få de tre datasystemene til å kommunisere med hverandre. Resultatet var mye frustrasjon og reisende som med god grunn var misfornøyde, sier Isberg. Det tok to år og krevde mye innsats før de tre datasystemene «snakket» ordentlig sammen.

Relaterte bilder

INNRØMMER TABBE: Fylkesrådmann Paul M. Nilsen tror likevel ikke at billettproblemene vil skremme folk bort fra buss og bane. FOTO: Silje Katrine Robinson

Dette deler våre lesere på Facebook:

Mest lest

SØK I SKATTELISTENE (2009)

Siste saker

Lederstillinger

Stillinger