Mellom 2001 og 2008 hadde en av innfartsårene til Trondheim et sambruksfelt på rundt én kilometer.

De som kjørte i feltet, fikk en tidsgevinst på rundt to minutter, ifølge en rapport fra Statens vegvesen. Resten fikk ikke økt reisetid. Likevel gikk byen bort fra ordningen for fem år siden. Årsaken var først og fremst at politikerne ønsket å satse på kollektivtrafikken og ikke stimulere til privatbilisme. En annen grunn var at stadig flere kjørte ulovlig i sambruksfeltet.

I 2006 åpnet en 3,2 km lang strekning i Fetsund i Akershus. Andelen ulovlig bruk av sambruksfeltet lå i perioden på i underkant av 40 prosent, ifølge en undersøkelse fra Statens vegvesen.

Andre erfaringer

I 2011 konkluderte Transportøkonomisk institutt med at verken kollektivfelt eller sambruksfelt har store virkninger på trafikksikkerheten.

I en rapport rådgiverselskapet Sweco har laget for Statens vegvesen i april i år, ser de på hvordan sambruksfelt virker på et nasjonalt nivå. Konklusjonen er at sambruksfelt ikke øker ulykkesfaren.

Eksemplene var hentet fra Trondheim, Fredrikstad, Romerike og E39 mot Flesland i Bergen. Veiene ble sammenlignet med veier uten slike felt.

Kan fungere

Sambruksfeltet på E39 mot Flesland er lengre og mer åpent enn feltet som planlegges på Fjøsangerveien.

— Der har det fungert etter hensikten. Ulykkesfrekvensen har gått ned, og trafikken flyter bedre, sier Carl Erik Nielsen, fungerende avdelingsdirektør i Statens vegvesen på Vestlandet.

Overbetjent Jan Petter Selle ved sentrumspolitiet mener sambruksfelt fungerer godt de stedene som er tilpasset for det.

— På Flyplassveien er det en lengre og mer oversiktlig strekning enn i Fjøsangerveien, sier han.