BT HAR GJENNOMGÅTT samtlige dommer med tiltale for uaktsomt drap i trafikken som er opplyst ført for norske domstoler i en drøy femårsperiode (se faktaspalte). Resultatene gir et klart og tydelig bilde.

Annenhver som tiltales og dømmes for bildrap etter personbilulykker er menn i alderen 16-26 år. Flere enn hver femte er 19 år eller yngre.

Samlet sett viser undersøkelsen at seks av ti tiltalte i bildrapssaker hvor høy fart og/eller rus var sentrale årsaker til ulykken, var en ung mann.

Det overraskende er ikke at unge menn er overrepresentert i slike saker. Det overraskende er graden av overrepresentasjon.

— Dette er enda sterkere enn jeg hadde trodd. Det er overtydelig. Jeg hadde aldri trodd tallene var så høye, sier leder for Stortingets transportkomité, Knut Arild Hareide (KrF).

— Jeg er mest overrasket over tallene knyttet til rus.

SELV EN SÅ erfaren ekspert som Leif N. Olsen er overrasket over tallene i BTs undersøkelse.

— At den yngste gruppen er så sterkt representert innenfor bildrap med fart og rus, er ikke kjent fra tidligere undersøkelser, sier han.

Med sin fartstid som sjef for Utrykningspolitiet og som direktør for landets trafikkskoler, har få personer lengre erfaring og kunnskap om trafikk enn Olsen. Han mener funnene i undersøkelsen er viktig informasjon som må spres.

— Dette må brukes aktivt i trafikksikkerhetsarbeidet. Ikke minst er det viktig å påvirke omgivelsene til unge førere, sier Olsen.

DA MÅ ARBEIDET ikke minst rettes inn mot bygdeungdom. For det er på bygden de fatale ulykkene oftest skjer, og når det smeller, sitter oftest ungdom bak rattet.

Selv om hver tredje innbygger i Norge holder til i landets ti største kommuner, står kun hver tiende tiltalte for uaktsomt drap i trafikken for retten i disse byene. Det viser BTs undersøkelse.

Riktignok fant en del av ulykkene sted i eller ved mellomstore byer og kommuner, men bildet er like fullt entydig. Det store flertallet av slike dødsulykker skjer i bygdebyer og mer grisgrendte strøk.

POLITIOVERBETJENT Arvid Flæte i Utrykningspolitiet tror en årsak kan være at ungdom på landsbygden ofte må forflytte seg over lengre distanser langs veien for å komme til større tettsteder hvor ungdommen samles.

— Ulike faktorer som at det er flere personer i bilen, det er helg og man er i festmodus, kan noen ganger være et dårlig utgangspunkt for en ung og uerfaren sjåfør, sier Flæte.

— Ut fra min erfaring finner en slike risikomiljø i de såkalte bygdebyene. Det er større tettsteder som i kraft av sine ungdomsrettede tilbud samler ungdom fra de mindre bygdene til sosialt fellesskap.

Leif N. Olsen tror noe kan forklares med at færre unge i byene tar førerkort enn tidligere.

— Det har vært en betydelig nedgang de siste 15 årene. Transporttilbudet gjør at de velger andre muligheter.

Leder for transportkomiteen på Stortinget, Knut Arild Hareide, er oppvokst på Bømlo.

— Det er interessant at tallene viser at dette skjer i mindre kommuner. Vi har en stor jobb å gjøre i Distrikts-Norge, sier han og tror det handler om å bygge og endre kulturer.

Arvid Flæte er klar på at holdningsskapende og forebyggende arbeid ikke er nok. Han viser til erfaringene fra den såkalte Sei frå-kampanjen som går i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Den er rettet mot ungdomsgruppen 16-24 år som har en risikofylt atferd i trafikken.

— I 2007 evaluerte Transportøkonomisk institutt kampanjen. Konklusjon var at budskapet i må kombineres med økende kontrolltiltak dersom en ønsker å redusere tallet på hardt skadede og drepte ungdommer i bil. Å benytte kun informasjon, så ikke ut til å være effektivt, sier Flæte.

FUNNENE I undersøkelsen støttes av tall Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet for BT. De viser at unge menn i aldersgruppen 16-25 år står for nesten halvparten av alle personbilulykker.

— Overgangen fra full opplæring til full frihet er et stort problem for unge bilførere, sier Leif N. Olsen.

— Overgangen er dramatisk. Ulykker skjer ofte i de første månedene etter at de har fått førerkort.

— Ungdommene skal teste ut det de ikke har fått testet ut i opplæringen, sier han.

Knut Arild Hareide mener tallene i undersøkelsen påkaller nye tiltak.

— Tallene er overraskende tydelige. De viser at vi må endre kulturer. Vi må ta en gjennomgang på hvilke forslag vi skal komme med, sier han og nevner tiltak som farts- og alkosperre i bilene.

— Teknologien finnes, sier han.

Per Sandberg (Frp) har tro på mer kjøretrening.

— Vi må se på hvordan vi trener opp sjåførene, sier han og nevner økt bruk av hastighetstrening og bruk av simulatorer som eksempler på ting som kan gjøres.

Han lufter en tanke om innføring av en begrenset førerkortordning for 17-åringer.

— For eksempel at de får kjøre før kl. 17.00. Det vil gi mer øvelse, og man får bedre holdninger av å øve mer, sier Sandberg.

Strengere prikkbelastning og trening på lukkede baner. Det er forslagene til SVs Hallgeir Langeland.

— Det er noe jeg har diskutert med Pål Anders Ullevålseter (Norges mest kjente profesjonelle motorsyklist), sier Langeland.

— Her kan ungdommene få prøve seg under veiledning.

UTRYKNINGSPOLITIET (UP) har tall som viser at ungdom i aldersgruppen 18-25 år står bak hvert tredje tilfelle av alle anmeldelsene for større fartsovertredelser som ikke kan avgjøres med forenklet forelegg. Det forteller Arvid Flæte.

— Samme aldersgruppe står også bak 30 prosent av alle som blir anmeldt for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand, sier Flæte, og menn er som vanlig kraftig overrepresentert i tallene.

Flæte har tro på at en kombinasjon av forebyggende tiltak og kontroll kan få ned antall hardt skadede og drepte i trafikken. Her er noen av tiltakene UP har vurdert i kampen mot ungdomsulykkene:

  • Sjåfører som har førerkortet på prøve bør miste føreretten ved lavpromille (mellom 0,2-0,4).
  • Antall prikker som utløser tap av førerett bør settes lavere, og eventuelt bør overtredelser begått i prøvetiden gi flere prikker.
  • Strengere vurdering av vandel før erverv av førerkort. Blant annet bør brudd på legemiddelloven vurderes strengere opp mot kravet om edruelighet og vandel.
  • De som har tapt føreretten i prøveperioden, bør gjennomgå et program med fokus på risikoforståelse før de går opp til ny førerprøve.
  • Det bør vurderes å innføre krav om merking av kjøretøyet for ferske førere med en grønn L det første halvåret. En slik ordning har de i Storbritannia. POLITIETS UTFORDRING er å være til stede på rett sted til rett for å gripe inn mot den farlige kjøringen.

— Vi opplever at både nære venner, familie og publikum ellers varsler politiet om spesiell trafikkfarlig atferd, sier Arvid Flæte.

I helt spesielle tilfelle kan det være nødvendig å rette kontroller mot enkeltpersoner eller miljø på samme måte som politiet aksjonerer mot kriminelle miljøer.

— Normalt er det ikke noe problem å identifisere de såkalte verstingene. Noen av disse tar selvkritikk og viser endret atferd etter kontakt med politiet, mens noen gjør det stikk motsatte. De etterlyser bevis og skal ha seg frabedt falske anklager, sier Arvid Flæte.

Tiltalte for bildrap i alderen 16-25 år fra 2005 til 2009: