I helt nyoppussede lokaler på Danmarks plass tar Helse Bergen nå imot alle kvinner som blir kalt inn til regelmessig mammografi. På plass er også to ny maskiner som koster rundt to millioner kroner hver. Den tredje maskinen er plassert på Haukeland, hvor kvinner som kommer med en henvisning fra lege, får undersøkt brystene sine.

Maskinene kan ta vanlige mammografibilder, men også bilder med den nye teknikken tomosyntese, som gir 3D-bilder. Tomosyntese gir en tredimensjonal fremstilling av brystet, noe som gir flere detaljer i bildene enn vanlig mammografi.

MAMMOGRAFI: Hvert år kommer minst 25.000 kvinner til mammografi i Hordaland. De nye maskinene som er innkjøpt gir mulighet for å lese bildene i 3D.

Flere skal overleve

- Målet er økt overlevelse og mindre omfattende behandling for de kvinnene som blir rammet av brystkreft. Med disse 3D-maskinene har vi sannsynligvis tatt enda et skritt i riktig retning. Men det må kvalitetssjekkes før vi tar den nye teknikken i bruk som en del av våre faste rutiner, sier overlege Hildegunn Aase ved Brystdiagnostisk senter på Haukeland universitetssykehus.

Med tomosyntese kan de se gjennom bildene med et snitt på en millimeter. Foreløpig viser en studie fra Oslo at man oppdaget flere tilfeller av brystkreft med den nye måten å fotografere brystet på.

- Derfor ønsker vi å starte opp en studie her for å se om 3D-bilder gjør at vi oppdager flere tilfeller av brystkreft, sier Aase.

Helse Bergen vil at 3D-teknikken etter hvert skal tas i bruk når kvinner kommer for screening i en slik studie.

- Maskinene vil også snart bli brukt på kvinner som utredes videre for mulig brystkreft på grunn av funn på screeningbildene, sier Aase.

Tar imot 25.000

I de nye lokalene på Danmarks plass skal Helse Bergen hvert år ta imot rundt 25.000 kvinner som er kalt inn til mammografi. De første kvinnene kom i slutten av oktober. Da var behovet for nye lokaler stort.

- Vi så at vi ikke ville klare å ta inn alle kvinnene i lokalene på Haukeland etter hvert. Derfor måtte vi finne nye lokaler, sier seksjonsleder Andrea Oldenborg.

I løpet av et år blir 8000 flere kvinner i alderen 50-69 år invitert til disse undersøkelsene enn da ordningen startet opp i 1996.

- Vi har også lenge skjønt at vi måtte ha flere apparater, sier Aase.

Håper alle møter

Oldenborg og Aase håper at kvinnene som blir kalt inn til screening dukker opp.

- Sannsynligheten for å dø av brystkreft er 43 prosent lavere for dem som kommer til screening, sammenlignet med dem som ikke gjør det, sier Aase.

- Men gir det en garanti?

- Uansett metoder og teknikk vi bruker, så vil det være tilfeller som ikke vises i screening. Dette gir ikke 100 prosent sikre svar. Vi anbefaler kvinner som kjenner noe å kontakte lege, sier Aase.

I dag er ventetiden ved en henvisning fra lege rundt to-tre uker. Er det stor mistanke om noe mer, kan en få time på dagen eller dagen etter.

89 prosent overlevelse

Nå har vi en maskinpark som gjør at vi kan gjøre unna hen­visninger på en akseptabel tid, sier Aase.

Blant dem som i fjor var til den regelmessige screeningen ved Brystdiagnostisk senter, fant vi brystkreft hos ca. 130 kvinner som selv trodde de var friske. Det vil si bare en liten del av de over 25.000 som screenes hvert år.

- I dag er relativ overlevelse etter fem år på 89 prosent hvis vi finner brystkreften på et tidlig stadium, sier Aase.