Det var som om hjulene på spilleautomaten stoppet kollektivt på rødt, hvitt og blått. Gullmedaljene bare raste inn. Dobbelt norsk på den klassiske sprinten var mer en den største optimist med gull-gli kunne håpe på.

At Svartedal vant, var vel ikke direkte en bombe. Trøsken-gutten har ved gjentatte anledninger vist at han er den norske klassiskløperen med størst makspotensial.

Problemet er at han har vært fulgt av uflaks. Da han bare skulle spasere inn til gull på klassisksprinten under VM i Oberstdorf for to år siden, satt han på potten med magesjau. Under OL i fjor var han en av dem som sto fast med klabber da han var blant favorittene på 15 kilometer.

Inderlig glede

Derfor var det noe inderlig over jubelen til 31-åringen i går. Svartedal slo armene i været og åpnet lungene av andre grunner enn for å få luft, etter at han hadde spurtbeseiret svensken Mats Larsson og Eldar Rønning på henholdsvis sølv— og bronseplass.

Også Astrid Jacobsen da. Hadde noen hørt om henne før sesongen? Jenten som nettopp er fylt 20 år, hadde som målsetting å ta medalje i junior-VM i år. I går pigget hun fra favoritten Virpi Kuitunen på oppløpssiden og ble Sapporo-VMs første gullmedaljør.

Ikke bare ble hun stor over natten i Norge. Hun ble Big in Japan.

– Dette er ikke til å tro!, utbrøt oslojenten som representerer Heming.

– Da jeg kom til finalen, hadde jeg oppnådd målsettingen min. Resten ble bonus, sier hun.

Heldig med forholdene

Svartedal så glad ut der han satt på podiet og holdt pressekonferanse som gullvinner.

– Jeg er ekstremt fornøyd, sier han.

– Nå får jeg våkne opp i morgen og se om jeg fortsatt er skiløper. Det kan jo være fristende å gi seg på topp, smiler østfoldingen.

Det er liten tvil om at de norske løperne for en gangs skyld var heldige med været i går. Landslagstrener Morten Aa Djupvik sier at planen var å gå på skøyteski uten feste helt til ti minutter før start. Men da hadde temperaturen falt så mye at snøen var blitt treg. Glidtestene viste at skiene med smurning gled nesten like bra som de uten.

– 10 minutter før start var vi fast bestemt på å gå uten smurning. Men da vi testet igjen, var det liten glidforskjell på skiene med og uten smurning. Hadde ikke forholdene endret seg, ville det blitt vanskelig å oppnå de resultatene vi fikk, tror hyaren.

Stolte på utholdenhet

Svartedal innser at han hadde flaks.

– Jeg var heldig med forholdene. Heldigvis måtte vi gå på smurte ski. Nå fikk jeg fantastiske ski, sier han.

Han mener at løypen ikke passet ham spesielt godt. Men det at den var såpass lang til å være sprintløype, 1,4 kilometer, slo ut til hans fordel.

– Jeg visste at det var en fordel for meg som ikke er spesialsprinter. Planen var å gå hardt ut og prøve å holde farten oppe helt inn. Jeg visste at sprinterne ville bli mer slitne til lenger ut i konkurransen vi kom, sier den lykkelige gullvinneren.

SE SÅ GLAD! Astrid Jacobsen (20) trodde ikke det kunne være sant. Hun gikk til sesongen som en ukjent juniorløper. Nå er hun verdensmester. Da er det lov å være glad.
Sævig Rune