Visste du at Ben Affleck har dumpet Jennifer Lopez? At Madonna har gitt ut barnebok? At Mette-Marit er bestevenninne med Celina?

Med mindre man bor i en hule (men selv huleboere har jo fjernsyn og videokamera disse dager), kan man ikke unngå å plukke med seg siste nytt om de kongelige, de litt mindre kongelige, de folkelige og de vulgære.

Vi er så overeksponert for kjendiser at det rett og slett er umulig å unngå dem. Hjemmet Mortensens Se og Hør-klone Her og Nå har litt såpass populær at Se og Hør har funnet det nødvendig å klone seg selv. Derfor vil Norges største publikasjon nå komme i to utgaver uken.

I tillegg er det kjendiser i ett bankende kjør på radio, TV, og internett.

Så hardt angrepet er vår oppmerksomhet av celebriteter at det kanskje ikke er rart at vi blir syke av det.

Hvert tredje menneske i den vestlige verden lider nemlig av kjendisavhengighet . Det hevder en gruppe engelske og amerikanske psykologer.

Psykologene har funnet et nytt syndrom som de kaller for CWS (Celebrity Worship Syndrome — kjendistilbedersyndrom). Dette blir klassifisert som en mental sykdom. Tidligere i år skrev forskerne en artikkel i The Journal of Nervous and Mental Disease om forstyrrelsen, og bladet New Scientist viet nylig seks sider til syndromet.

Psykologene har laget en sykdomsskala som beskriver forskjellige nivåer av kjendisavhengighet - fra betatt til besatt.

En av fem er så interessert i kjendiser at de aktivt oppsøker nyheter om sine favoritter. Så kommer de som føler at de har et personlig bånd eller forhold til kjendisene. Dette er en av ti, og kjendisbesettelsen anses på dette nivået som en avhengighets-sykdom. Til slutt kommer de som ikke kan skille mellom fantasi og virkelighet, og som virkelig blir besatt av idolet sitt. Dette gjelder omkring en prosent, ifølge psykologene, og er en fullt utviklet psykose.

Det er denne ene prosenten som virkelig gir kjendiser og sikkerhetsvakter hodepine. Dette er de såkalte psykotiske fans, som gjerne tror at de har et personlig forhold til en stjerne. Det kan ende i tragedie.

— Å beundre en kjendis sterkt gjør deg ikke til en forstyrret person. Men du har en større sjanse for å utvikle deg i den retningen, sier psykologen James Houran til New Scientist.

Forskerne har ikke klart å finne noen fellestrekk blant dem som lider av kjendissyken annet enn dette pussige poenget: de er mer disponert for å tro at verden er rettferdig.

«Troen på at verden er rettferdig signaliserer en aksept av ens kultur, og en del av den kulturen er å beundre kjendiser», sier McCutcheon

Forskerne har dessuten funnet ut at folk som er opptatt av kjendiser er mer disponert for depresjoner, angst og sosiale problemer.

Det er ganske vanlig for mennesker med sinnsforstyrrelser at de tror de er en berømt person, eller har et personlig forhold til en berømt person.

Det finnes mange tilfeller der kjendiser er blitt forfulgt, trakassert, angrepet og drept av psykotiske fans. Noen av de mest kjente er Mark Chapman, som drepte John Lennon i 1980, John Hinckley, som skjøt president Reagan for å få Jodie Fosters oppmerksomhet, og Michael Abram, som stakk ned George Harrison i hans hjem i år 2000.

Kjendiser må stadig vekk beskyttes mot flere og flere innpåslitne og skrullete fans, ettersom folk får større og større problemer med å skille fiksjon og virkelighet.

Hvorfor er vi så opptatt av kjendiser? Evolusjonsteorister mener det kan ha sammenheng med at vi er aper, bokstavelig talt. Det aper gjør best er nemlig å ape. Vi etterlikner de blant oss som har mest suksess, i håp om at det også vil ha samme effekten på oss.

Vi har en psykologisk mekanisme innebygget om gjør at vi føler trang til å etterape

Det er mange måter å etterape kjendiser på. For eksempel kan du anlegge hårfrisyren til Mette-Marit. Eller du kan kalle barnet ditt for Maud Angelica. Dette er to av de vanligste formene for kjendis-etteraping.

— Det er naturlig at man rangerer mennesker etter hvor mye suksess de har i å gjøre de tingene du prøver å kopiere, fordi de som skaffer seg mest av det alle vil ha sannsynligvis har de beste metodene, sier antropologen Francisco Gil-White.

Men det hadde kanskje vært mer fruktbart å etterape kjendiser for hundre år siden. Da var det intellektuelle størrelser som vitenskapsmenn, forfattere og politikere som var kjendiser. I løpet av det tjuende århundret skled det imidlertid over i underholdningsverdenen, og kjendisgalleriet i dag er det vel knapt noen som vil anbefale en å etterape.

Kjendiser er verdifull valuta . De skal skaffe publikum til nettsider, tv-kanaler, blader og aviser. De skal selge produkter og tjenester, de skal samle inn penger til veldedige formål, de skal trekke oppmerksomhet til politiske kandidater. De skal være både helter og skyteskiver, og altså objektet for våre felles nevroser.

Om det er negativt å være kjendistilbeder, er det imidlertid ikke noen kremjobb å være kjendis heller. Ifølge den amerikanske forskeren Tyler Cowen har kjendiser fire ganger så høy selvmordsrate som resten av befolkningen, og dør mye yngre enn oss andre - kjendiser har en antatt levetid på bare 58 år, ifølge Cowen.

James Houran, psykolog