— Min mann og jeg er blitt svært engstelige etter ranet. Det er forferdelig å tenke på at livene våre ble snudd på hodet fordi vi kjøpte ny seng, sier Aafløy.

Mandag skal hun vitne i rettssaken mot de to 23-åringene som er tiltalt for ranet. Ektemannen, Helge Aafløy (66), har hjerteproblemer, og klarer derfor ikke å møte i tinghuset.

Trakk pistol

Torsdag 15. mars 2001 klokken 14.15, banket det på ekteparet Aafløys dør i Fyllingsdalen. Irene gikk for å åpne, Helge lå i sengen og hvilte. Han var nettopp kommet hjem etter hjertekontroll ved Haukeland sykehus.

— Jeg åpnet døren og ble skubbet inn i gangen. To menn braste inn i leiligheten. Den ene hadde finlandshette som skjulte ansiktet. Situasjonen var helt uvirkelig. Jeg skrek, men det var som om skrikene ikke var mine. Lyden virket så fjern.

Irene Aafløy ramlet bakover og ble liggende i ganggulvet med store ryggsmerter.

— Det var han med finlandshetten som førte ordet. Han hysjet og krevde at jeg skulle hente penger og tabletter. Hvis jeg ikke fulgte ordre, ville det få konsekvenser. Han påstod at kameraten var ruset, og derfor troende til litt av hvert. Bråket i gangen vekket Helge Aafløy. Da han kom ute fra soverommet tok situasjonen en dramatisk vending.

— Plutselig trakk den ene opp en pistol. I ettertid har vi fått vite at det var en softgun, men der og da var vi sikre på at våpenet var ekte.

Stjal hjertemedisin

Irene forsikret ranerne om at det ikke fantes kontanter i leiligheten. De eneste medikamentene ekteparet hadde var Helges hjertemedisin.

— Den ene gikk ut på badet og tok min manns tabletter. Like etter forsvant de. Det sa at vi ikke måtte foreta oss noe dumt. Da ville de komme tilbake.

To dager senere ble de to antatte gjerningsmennene pågrepet i en bolig på Askøy.

— Vi var sikre på at vi var tilfeldige ofre. Jeg ble sjokkert da politiet fortalte meg at ranet var nøye planlagt.

Seks måneder tidligere hadde ekteparet Aarøy solgt boligen sin i Fana. Da de flyttet til Fyllingsdalen skiftet de ut flere av de gamle møblene.

— Politiet fortalte at en av mennene som leverte sengene våre hadde tipset ranerne. Jeg husker ham godt. Den dagen hadde jeg mange penger i lommeboken. Jeg skulle nemlig betale flyttebyrået. Han må ha trodd at jeg var en rik, gammel dame som oppbevarte pengene mine hjemme.

Låser alltid døren

I avhør skal ranerne ha innrømmet at de fikk informasjon om Irene Aafløy fra møbelmannen. I dagene før ranet skal de ha oppholdt seg i nabolaget for å skaffe seg informasjon om offeret.

— Vedkommende som leverte møbler er avhørt som vitne i saken. Han ga informasjon til de tiltalte, men vi har ikke funnet det bevist at han medvirket til ranet, sier Bjørn Eide, politiavdelingssjef ved Fyllingsdalen politistasjon.

Ranet har satt sitt preg på ekteparets liv. De er mer forsiktige enn før, og tenker seg to ganger om før de åpner ytterdøren.

— Jeg bruker alltid kikkhullet, selv når jeg bare skal ta inn avisen. Vi har fått installert sikkerhetslenke. Den er alltid på.

Nå ser Irene Aafløy frem til endelig å bli ferdig med saken. Hun gruer seg ikke til å møte ranerne i rettssalen, men tror aldri hun klarer å tilgi dem.

— De er voksne gutter som visste hva de gjorde. Jeg er mer usikker på om de forstår hvilke konsekvenser deres handlinger har fått for oss, sier Aafløy.

RANET: Irene Aafløy ble ranet i sitt eget hjem i Fyllingsdalen. De antatte gjerningsmennene skal ha fått høre at 59-åringen oppbevarte penger i leiligheten. Informasjonen fikk de fra en mann som hadde levert møbler til Aafløy noen måneder tidligere.<p/>FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN