To rosa prinsessekledde jenter og en lyseblå smårolling rutsjer leende i kapp ned den blå bølgete trippelrutsjebanen. Samtidig klatrer en skokk med krabater som edderkopper i den ni meter høye lekerammen i lilla, grønn og rød plastbeskyttelse.

— Ungene får brukt kroppen sin og synes dette er skikkelig gøy, sier Julian Thorpe. Torsdag er det ett år siden han og konen Cathrine Thorpe startet aktivitetssenteret, og ekteparet melder om fullt kjør siden senteret startet.

Tjener penger på regnet

— Vi kan ha opp mot 1000 besøkende på en regnværsdag. Og ned i 200 om det er sol, sier Julian Thorpe.

- Betyr det at nordmenn har glemt kunsten å kle på ungene oljehyre og dra til fjells? - Nei det tror jeg ikke. Vi er ikke her for å erstatte søndagsturen, men vi kan være et alternativ. Noen går faktisk først tur og så kommer de til oss, sier han.

I aktivitetssenterets kafé glir vaflene ned på høykant mens foreldrene overvåker avkommet i full fysisk utfoldelse. Ved et av de runde bordene sitter Camilla og Trygve Methlie sammen med minsten Tobias på snart to år. Storebror Jacob på tre og et halvt løper høyt over bakken på en vinglende taubro. Familien er ikke betenkt over at de må betale penger for at barna skal være i aktivitet.

— Det gjør ikke meg noe at det er kommersielt bare ungene har det moro. Egentlig er vel markedet såpass stort at det burde kommet flere kommersielle lekesentre i Bergen, sier Trygve Methlie og tar en slurk av latten.

- Nytt samfunnsskille

Bjørn Simonsen er daglig leder for Robin Hood Huset som jobber for økonomisk vanskeligstilte i Bergen. Han er ikke like glad for at lek er blitt en vare.

— Det er helt sikkert gøy å ta ungene med på lekesenter for dem som har råd til det, men for en sosialhjelpsmottaker er det helt urealistisk å kunne delta på en slik aktivitet. Mange aleneforeldre har heller ikke råd til å kaste hundrelappene rundt seg med letthet, sier Simonsen. Han har merket at kommersialiseringen i økende grad får konsekvenser for barn.

— Norge var tidligere kjent for sosial likhet. Når noen barn aldri er med på enkelte aktiviteter skiller de seg ut, og dette skaper et nytt skille i samfunnet, sier lederen. Dette gjør at mange økonomiske vanskeligstilte foreldre strekker seg langt for at deres barn skal ha samme tilbud som de med mer økonomiske ressurser.

— Mange foreldre gir avkall på egne nødvendige goder slik som tannlegehjelp for å skjerme ungene, forteller han. Nå mener Simonsen at det offentlige må gripe inn.

— Kommunen burde gitt tilskudd til aktiviteter, samt skape flere gratistilbud som er like gode, eller bedre enn de kommersielle tilbudene, slik at det blir vanlig for alle barn å delta på offentlige aktiviteter, sier han.

KNUT EGIL WANG