De er overalt — nesten. Det er høyturistsesong. Eller turisthøysesong. Og mens bobilturister og nordmenn kjøper «vanlige» matvarer til daglig bruk, er her også turister som kjøper matvarer omtrent som suvenirer.

Hos Rivelsrud går det i elgpølse, litt spekemat, multer - og geitost.

— Japanerne kommer i grupper, og kjøper den første en geitost, står resten i pen kø og gjør det samme. Kjøper den første to geitoster, gjør også de andre det. Japanerne er greie sånn, registrerer Ivar Arnt Rivelsrud.

Men de våger seg ikke på gammelosten. De vet ikke hva de går glipp av.

Laks = tyskere

Kassabetjeningen hos Lerøy Mat kan omtrent se på varene hvilken nasjonalitet de har med å gjøre. Der kjøper tyskerne røkelaks, elgpølse og multesyltetøy - «typisk norsk,» sier de. Mens japanerne har små studiesirkler foran hyllene med kaviar. Vi vet ikke hvor meget de skjønner av varedeklarasjonene, men de kommer nå ut med en håndfull tuber eller to.

Norsk sjokolade er også populært. De store platene, og ikke bare én. Men bestselgeren er omegaprodukter. Av alle ting. Vi trodde japanerne levde sunt og fikk omega3 - vi hadde nær sagt intravenøst, men det er ikke sjelden de kommer til kassen med et dåsebrett fullt.

Elgen er kommet!

Butikken Ting på Bryggen bærer sitt navn med rette. Her er ting på ting på ting, og turistene vender og snur på varene og ender helst med småting, gjerne med elger på. Pussig hvordan elgen har trengt seg inn på Vestlandet. I utgangspunktet var det vel svenskene som brukte den i suvenirutgaver, så kom den til Østlandet, og nå har den nådd kysten også. Som magnet eller pynt på tekstiler.

Apropos småting: Vi hørte om en japaner som i suvenirbutikken på Akvariet virkelig forsynte seg av utvalget. Så tok han frem listen sin og strøk over «Norge». Det er greit når man kan finne alt man skal ha på ett sted ...

Prute, prute ...

Hva med antikviteter? Steinkjelleren Antikvitetshandel har døren innbydende åpen. Men har ikke så stor glede av byens gjester.

— De går mest rundt og ser, og skal de ha noe, skal det være små, lette, uknuselige og rimelige ting. Og det finner de ikke meget av her, sier Kari Rygg.

— Vi har hatt både kinesere og japanere innom, men de ser helst etter antikviteter fra sine hjemland, og det har vi heller ikke meget av.

— Dessuten pruter kineserne så voldsomt! De skal helst ha noe til under halve prisen.

Bjørn Erik Larsen