• Byrådet har holdt de fleste løftene fra byrådserklæringen. 14 av 64 løfter får karakteren «ikke godkjent».
  • Mange av løftene byrådet innfrir er billige løfter — de dyre har byrådet måtte slite med.
  • Byrådet stryker på økonomisk styring, og får kritikk for å svikte eldre og psykisk utviklingshemmede.

«Vårt mål er å skape et dansegulv slik at folk kan danse sine egne liv.» Slik avsluttet nyslått byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen sin tiltredelseserklæring for bystyret 26. juni 2000. Det ble en tale med mange runde formuleringer, vakre viljeserklæringer, men også en god del helt konkrete politiske løfter.

Sviktende økonomi

Bergens Tidende har nøye gjennomgått byrådserklæringen og summert opp 64 politiske løfter. Etter tre års regjeringstid er 38 av løftene innfridd. På disse punktene får byrådet «godkjent». 13 løfter får «delvis godkjent», mens 12 løfter får «ikke godkjent». Byrådet har gjennomgående holdt de billigste løftene, men slitt med de dyreste.

I byrådserklæringen lover Strøm-Erichsen en sterk styring av økonomien, og et godt samarbeid med bydelene. Her har byrådet åpenbart sviktet. Underskuddene har vokst gjennom hele byrådsperioden og rundet 300 millioner kroner i 2002. Det kan bli enda verre i år.

Bydelene er blitt syndebukker. Bydelsreformen, som skulle vitalisere og demokratisere et kommunalt styringssystem, ble langt på vei gravlagt da byrådet foreslo og fikk gjennomslag for å ta budsjettansvaret fra bydelspolitikerne.

Byrådet har vært i konflikt med bydelspolitikerne, og mistilliten har vært gjensidig. Ikke minst skyldes det at bydelenes budsjetter ikke på noe tidspunkt har stått i forhold til byrådets og bystyrets ambisjoner. Byrådet bærer hovedansvaret for konfliktene, og her står byregjeringen til stryk.

Løftebrudd i kø

Forholdet mellom dyre ambisjoner og økonomistyring er byrådets store dilemma. For bruker byrådet mer penger på de tunge budsjettpostene - noe som er nødvendig for å nå de store og kostbare målene - kan underskuddet bli enda større. Det kommer tydelig frem når byrådet lover at utbyggingen av sykehjem skal stå «bedre» i forhold til behovet. I dette ligger en forpliktelse om flere og bedre plasser. Og ensengsreformen betyr et formidabelt kvalitetsløft og store utlegg for kommunen. Det er bygget eller foretatt omfattende ombygging på 17 sykehjem.

Problemet er sykehjemskøen. Den er like lang. Byrådet bidrar til å gjøre situasjonen verre ved å foreslå nedlegging av aldershjem, som ofte fungerer som sykehjem, og droppe utbyggingen av Hatlestad Eldresenter.

Byrådet følger ikke opp sitt andre viktige løfte om å styrke og videreutvikle den hjemmebaserte omsorgen. De fleste bydeler bygger ned hjemmehjelpstjenesten.

Byrådet holder heller ikke fullt ut løftene til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede, selv om det er under bygging og er blitt i bruk over 100 boliger de siste årene. I år brytes budsjettvedtaket om å starte bygging av 25 boliger ut over byrådets egen handlingsplan.

På plussiden noterer vi utbyggingen av det psykiatriske tilbudet, og planen for bedre legedekning på sykehjemmene.

Køene vokser

På skolesektoren har byrådet vært gjennom en lang batalje med både foreldre og lærere om ressurstilgangen. Her har byrådet gjentatte ganger foreslått reduksjon i rammetimetallet, til store protester fra lærerne. I neste omgang har bystyret vedtatt påplussinger, som har vist seg umulige å gjennomføre uten å påføre bydelene og dermed bykassen enda større underskudd.

På skolesektoren er alt som koster «lite» penger er gjennomført. Det gjelder blant annet en serie tiltak som skal bedre kvaliteten på undervisningen. Men det er også brukt over en milliard kroner på nye skolebygg, rehabilitering og inneklimatiltak.

På barnehagesektoren er det også skjedd positive ting, ikke minst takket være opposisjonen. Tilskuddet til private barnehager er på 105 millioner kroner i år. Ingen andre byer yter like mye til private.

Verre er det med barnehagekøene, som vokser raskere enn tallet på nye barnehager. 2700 venter på plass i høst.

Kultur som hjertebarn

Kultur er byrådslederens hjertebarn. Det vises igjen i evalueringen. Byrådet har holdt de aller fleste kulturløftene. Kultur, og ikke bare finkulturen, er vinneren. Det samme må sies om idretten og kulturskolen. Byrådet har bare sviktet kulturhusplanen og Vitensenteret. Vurdert opp mot kommunens økonomiske situasjon er dette likevel mer enn godkjent.

Slik er det også for næringspolitikkens del. Men dette er et budsjettområde på beskjedne 17 millioner kroner, der mange av de lovede tiltakene bare koster møteutgifter å gjennomføre. Her spiller dessuten Høyre, Ap og KrF alltid på lag, og da blir det flertall for det meste.

Når næringslivet i Bergen likevel klager, henger det sammen med to forhold. Plansakene tar urimelig lang tid, og biltrafikken inn til sentrum «strupes». Kritikken mot plankøen er på sin plass. Men byrådet lovet å redusere trafikken over Torget og Bryggen, og kan i denne sammenhengen hente karakteren «godkjent» for vel gjennomført arbeid.

To forhold gjør det vanskelig for byrådet:

  • Kommunen sliter økonomisk, og selv kommunalministeren er enig i at Bergen fortjener større overføringer fra staten. Det påvirker byrådets mulighet til å oppfylle alle løftene.
  • Dessuten er byrådet et mindretallsbyråd. Flere ganger har opposisjonen blitt enig om store utgiftsøkninger, men glemt inndekningen. Byrådet har funnet seg i dette, og aldri satt foten ned. Og selv om det kan oppfattes som urettferdig, må byrådet bære hoveddelen av ansvaret for at økonomien har fått utvikle seg slik den har gjort.

Les byrådets tiltredelseserklæring

Les byrådets løfter med BTs kommentarer

SLITER MED UNDERSKUDD: Byrådet har i de siste årene slitt med store økonomiske problemer. Her er byrådet for oppvekst, Anne Gine Hestetun (t.v.), finansbyråd Trond Tystad, byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen, byråd for helse og sosial Helen Fløisand og byråd for miljø og byutvikling Nils Arild Johnsen.<br/>Foto: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN