De fleste regner vel med at det i et arkiv bare er oppbevart gamle bøker og papirer. Stort sett er dette riktig, men ikke alltid! I Statsarkivet i Bergen har vi også en del andre ting oppbevart, i en egen raritetskuff!

Det hender ofte at det blir holdt omvisning ved Statsarkivet i Bergen, det være seg for skoleklasser eller andre som av en eller annen grunn ønsker å bli bedre kjent med statsarkivet og de arkivene som befinner seg her. De besøkende blir fortalt både om Arkivverket og Statsarkivet i Bergen, om bevaring og forgjengelighet, binders og tape, og ikke minst om informasjonen som er oppbevart her: kirkebøker, folketellinger, skifteprotokoller, tinglysningsarkiv, branntakstprotokoller og mye, mye annet.

Smørbrødet

I arkivene finnes det selvsagt informasjon om mange viktige tema for folk flest, i tinglysningsarkivene kan det for eksempel finnes opplysninger om grenser og rettigheter for en eiendom. Det er likevel ikke all informasjon i et arkiv som gjelder viktige og alvorlige tema, det kan også finnes opplysninger som er mer kuriøse og artige.

En av de største raritetene i Statsarkivet i Bergen er nok smørbrødet fra 1918. Ja, du leste riktig, det eksisterer faktisk fremdeles en brødskive fra 1918! Denne brødskiven dukket opp som arkivert ”bevismateriale” i arkivet etter Bergen politikammer.

Det var Thesalongen i Kaigaten 12 som begikk den forbrytelsen å selge brødskiver som med pålegg bare veide 50 gram. Dermed var brødskivene funnet undervektige av maksimalprisinspektøren, og Thesalongen måtte finne seg i å bli politianmeldt. Hva ble straffen mon tro? Les den artige historien om det beslaglagte smørbrødet.

Navn på kyr og sauer

I et skifte etter en avdød kan vi få opplysninger om arvinger, og om boets eiendeler og gjeld, og fordelingen til arvingene, noe som selvsagt er viktig nok. Det at boets eiendeler er registrert helt ned til minste detalj; antall skjørt, bukser, sengklær, kjørler, redskaper, kyr, sauer og geiter, gir ettertiden et godt innblikk i hva slags levekår den avdøde og hans etterlatte hadde. Det å få vite hva kyrne eller sauene til en forfar het kan imidlertid ikke karakteriseres som spesielt viktig, men det er selvfølgelig artig om man finner navn på kyr og sauer.

Norsk ubåttegning fra 1808

Mer overraskende saker kan også finnes, som tegninger av Norges eldste ubåt . Denne var tegnet i 1808 av Mikkel Hallsteinsen Lofthus (1782-1850) fra Kjepso i Ullensvang.

Pål Engesæter
Marianne Herfindal Johannessen