I et hemmeligstemplet notat konkluderte Heimevernets jurister allerede i 2007 med at Forsvaret ikke har hjemmel for å bruke makt mot norske innbyggere. Det såkalte Dombås-notatet ble sett på som en lærebok om hjemler på dette området.

I notatet reiser Heimevernets jurister sterk tvil om Forsvarets bistand til politiet for å motvirke og bekjempe terrorisme er i samsvar med Grunnloven.

Pålagt å trekke notatet

Tre år senere forlangte Forsvarsdepartementet at hele notatet skulle trekkes tilbake. Notatet er, slik departementet ser det, åpenbart i strid med regjeringens tolkning av Grunnlovens paragraf 99.

Innholdet i Dombås-notatet er først blitt offentlig kjent nå gjennom en masteroppgave i rettsvitenskap om bruk av militærmakt mot norske innbyggere.

— Grunnloven skal følges

Forsker Ragnar L. Auglend ved Det juridiske fakultet i Bergen støtter Heimevernets jurister i at bistanden, slik den i dag er utformet gjennom instruks, er grunnlovsstridig:

— Ja, hvis man legger til grunn at Grunnloven forutsetter lovregulering for å stille militære ressurser til disposisjon i en terrorsituasjon, blir det konklusjonen, sier Auglend som var medlem av Gjørv-kommisjonen.

— 22. juli-kommisjonen anbefaler en lovregulering. Vi har en grunnlov, og den skal følges. Heller ikke i forbindelse med bistandsinstruksen er dette utredet. Poenget er å få det formelle fotarbeidet på plass, slik at bistand blir uproblematisk. Det er ikke Forsvarets bistand som er problemet, men at det ikke er hjemlet i lov, sier Auglend.

Støtter Heimevernet

— Jeg mener Heimevernet har helt rett i sine vurderinger av Grunnloven. Det er helt uforståelig at dette ikke er lovfestet. Det har med rettssikkerhet og maktfordeling å gjøre, sier førsteamanuensis Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Han arbeider særlig med statsrett.

— Ordlyden i Grunnlovens paragraf 99 er klar og formålet er meget klart: Militær maktbruk mot borgere skal skje etter en lov fra Stortinget. Da kan ikke regjeringen gi en instruks som dekker opp for Grunnloven.

— Er da instruksene grunnlovsstridige?

— Ja, det mener jeg. Det er jo også en grunn til regjeringen nå satser på å fremme et lovforslag, sier Holmøyvik, som synes det er trist at Norge måtte oppleve et terrorangrep for at dette skulle bli aktualisert.

- Ingen lovhjemmel

Alle notater og brev i saken er hemmeligstemplet. Men sentrale deler av innholdet i Dombås-notatet er omtalt i en fersk masteroppgave i rettsvitenskap om bruk av militærmakt mot norske innbyggere.

Oppgaven er skrevet av advokatfullmektig Peter Christian Frølich, som også er stortingskandidat for Høyre.

— Heimevernets jurister har i Dombås-notatet slått fast at de ikke har funnet lovhjemler for å anvende militære mannskaper mot sivile. Unntak kan tenkes for terroranslag eller lignende nødsituasjoner, sier Frølich. Han konkluderer med at regjeringen ikke har etterlevd Grunnloven.

HV står fast på innholdet

Heimevernets kommunikasjonssjef, oberstløytnant Nils Arne Skaret, bekrefter at departementet har gitt ordre om at Dombås-notatet skal trekkes tilbake.

— Hos oss er det slik at overordnet myndighet bestemmer. Det er derfor departementet som eier løsningen. Samtidig er notatet basert på en gjennomgang av regelverket. Vi ser på det som en god beskrivelse av gjeldende lover og forskrifter. Innholdet i notatet står altså fast, sier Skaret.

Regjeringen arbeider med å lovfeste Forsvarets bistand til politiet.

— Vi er glade for at lovarbeidet er i gang. Vi håper og tror at departementet vil bruke Dombås-notatet som et innspill i lovarbeidet. Vi tror notatet er nyttig i denne prosessen, ikke minst fordi det er flere som støtter innholdet i det, sier Skaret.

Sår tvil om bistandsinstruksen

Generaladvokat Arne Willy Dahl sier han lenge har argumentert for å lovhjemle Forsvarets bistand til politiet.

— Grunnloven etterlyser en spesifikk lovhjemmel. Veldig mange leser den slik, deriblant jeg. Dette er en ting jeg har tatt opp siden begynnelsen av 1990-tallet.

Dahl mener det kan oppstå situasjoner som blir krevende å håndtere, så lenge lovreguleringen ikke er på plass.

I et brev til Justisdepartementet konstaterer Dahl at det er reist spørsmål ved gyldigheten av bistandsinstruksen. Han advarer mot at avgjørende bistand ved terroranslag kan bli «hemmet av usikkerhet om hjemmelsmessige forhold».

— Nei, ikke sats på godvær! Se å få hjemmelen i orden, oppfordrer Arne Willy Dahl.

— At Forsvaret i realiteten pålegges å bistå politiet på en grunnlovsstridig måte, synes jeg er høyst kritikkverdig. Advarslene om grunnlovsbruddet har regjeringen fått i årevis, men de har bare bagatellisert hele problemet. Regjeringen burde håndtert advarslene langt mer ekspeditt og mindre arrogant enn de har gjort, sier Peter Christian Frølich.