Green Resources er blitt Afrikas største skoginvestor, og på listen over aksjonærer i Green Resources finnes blant annet Kjell Inge Røkke, rederarving Petter Preben Wilhelmsen og tidligere Orkla-topp Tom Vidar Rygh. Selskapet har allerede investert rundt 600 millioner kroner på kontinentet. På selskapets hjemmesider skriver selskapet at investeringene er forventet å gi avkastning på 20–25 prosent.

På Idete-plantasjen i det sørøstlige Tanzania er selskapet i full gang med planting av furu og hurtigvoksende eukalyptustrær i et drøyt 9000 hektar stort område som i dag hovedsakelig består av gressland— og savanneområder. Foruten tømmerproduksjon, vil selskapet vil også tjene penger på karbonet som lagres i planteskogen. Søknaden om å få selge klimakvoter er ennå ikke behandlet av styret i FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM).

Finansdepartementet har likevel inngått en forhåndsavtale om kjøp av nær 400.000 kvoter fra prosjektet. Denne avtalen kan gi selskapet en årlig inntekt på mer enn ti millioner kroner, som kommer på toppen av plantasjevirksomheten.

Landrøveri

Den afrikanske organisasjonen Timberwatch hevder det norske skogselskapet gjør seg skyld i såkalt landrøveri («landgrabbing») gjennom Idete-prosjektet i Tanzania.

file647f2s3by84dultxfsf.jpg
Atle Andersson

— Dette er landrøveri, en form for nykolonialisme støttet av norske myndigheter, sier Blessing Karumbidza (bildet) i Timberwatch til BT. Organisasjonen har laget en rapport om det norske skogprosjektet i Tanzania.- Plantasjen ødelegger verdifulle beiteområder for lokalbefolkningen, skader det biologiske mangfoldet og reduserer lokalbefolkningens adgang til ferskvannsressurser når tusenvis av hektar med savanneområder blir omgjort til industrielle skogplantasjer, hevdes det i rapporten.

Fra miljøvernholdblir denne type tømmerplantasjer ofte omtalt som grønne ørkener. Blessing Karumbidza hevder Green Resources helt feilaktig har solgt inn prosjektet som nyplanting i et område som er blitt avskoget.

— Dette området har vært gressland så lenge folk i området kan huske. Nå får vi en plantasje som ikke er skog, men en monokultur uten biologisk mangfold. Hadde dette vært et klimaprosjekt, burde selskapet heller ha plantet trær som naturlig hærer hjemme i dette området. Prosjektet er drevet frem av norske interesser som ønsker tilgang til landressurser og karbonkreditter, sier Karumbidza. Han hevder også at beslutninger om prosjektet ble tatt over hodene på lokalbefolkningen.

Leier i 99 år

Deler av kritikken deles av Tonje Refseth, som har studert Green Resources-prosjektet under feltarbeid i forbindelse med sin masteravhandling ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Refseth konkluderer med at selskapet i sin streben etter økonomiske resultater, har glemt sine viktigste støttespillere, nemlig lokalbefolkningen.

— Den store satsingen på plantasjeskog i disse områdene kan som følge av befolkningsveksten føre til mangel på tilgjengelige jordarealer på lang sikt, og dermed true matsikkerheten til lokalbefolkningen, sier Refseth.

Under feltarbeidet fant hun imidlertid ikke dokumentasjon som bekrefter påstanden i Timberwatch-rapporten om at lokale innbyggere skal ha blitt fordrevet i stor skala som følge av plantasjevirksomheten til Green Resources.

Selskapet lover i prosjektbeskrivelsen at ti prosent av inntektene fra kvotesalget skal tilfalle landsbybefolkningen. Et problem ifølge Refseth og en tidligere rapport fra analyseselskapet Point Carbon er at det ikke finnes noen skriftlig kontrakt eller dokumentasjon om en slik fordeling mellom selskapet og de lokale myndighetene.

Avtalen med myndighetene går ut på at selskapet leier jorden i 99 år.

Brøkdel av markedsnivået

Klimarådgiver Anders Haug Larsen i Norges Naturvernforbund er sterkt kritisk til at staten har inngått avtale om kjøp av klimakvoter fra Tanzania-plantasjen.

— Det er et grunnleggende problem at Norge kan øke sine klimagassutslipp ved å kjøpe kvoter fra prosjekter som dette. Det er mye bedre å gjøre som med regnskogssatsingen hvor vi støtter skogprosjekter uten å få retten til å forurense i retur. Det er stilt spørsmål ved hvordan prosjektet påvirker lokalbefolkningen og hvordan treplantasjer med fremmede treslag påvirker det lokale naturmiljøet. Når Norge først skal kjøpe klimakvoter fra utviklingsland må vi velge prosjekter vi vet har god miljøeffekt og som gjøres på lokalbefolkningens premisser. Vi bør derfor finne andre og bedre prosjekter enn dette skogplantingsprosjektet, sier Haug Larsen.

For Green Resources er avtalen med Finansdepartementet viktig. EU aksepterer ikke kvoter fra skogplantingsprosjekter i det felles kvotehandelssystemet der selskaper handler utslippsrettigheter. Stater kan imidlertid kjøpe karbonkreditter fra denne type skogprosjekter. Seniorrådgiver Peer Stiansen i Miljøverndepartementet, som er medlem av FN-styret som godkjenner klimakvoteprosjekter i u-land, sier at prisen på skogkvoter er langt lavere enn det som er vanlig ellers i markedet.

— Landene kan bare bruke en liten andel skogkvoter som andel av sine utslippsforpliktelser. Derfor er etterspørselen svært begrenset og prisen bare en brøkdel av markedsnivået for andre kvoter. Det skyldes at man i CDM-systemet ikke ser på binding av CO2 i skog som et permanent klimatiltak, sier Stiansen.

Slår tilbake

Administrerende direktør Mads Asprem i Green Resources slår hardt tilbake mot kritikken fra Timberwatch.

— Dette er ingen seriøs organisasjon. Timberwatch er motstandere av plantasjer. Dette er folk som er imot utvikling og som ønsker at afrikanerne fortsatt skal bo i stråhytter, sier Asprem. Han svarer dette på de konkrete anklagene fra organisasjonen:

— Vi bidrar seriøst til utvikling i grisgrendte strøk av Afrika. Dette er områder der det verken drives med kveg eller annet jordbruk. Det stemmer at plantasjeskogen ikke er naturlig forekommende, men vi planter bare på 40 prosent av arealet. Områdene rundt skogplantasjene har faktisk fått et rikere biologisk mangfold etter at vi begynte vår virksomhet. Vi har også bygget to tredjedeler av infrastrukturen i landsbyen, og er den nest største arbeidsgiveren i Idete. Utviklingseffekten av vårt prosjekt er formidabel, sier Asprem. Han tilføyer at skogen de planter er sertifisert etter de høyeste internasjonale standarder.

— Hvor viktig vil inntekter fra salg av klimakvoter være for prosjektet? - 90 prosent av inntektene vil bli brukt til mer skogplanting, de restrende ti prosentene blir ført tilbake til lokalsamfunnet, sier Asprem.

Han sier det nå er inngått skriftlig kontrakt med lokale myndigheter om at denne andelen skal tilføres lokalsamfunnet.