Berggylt ( Labrus bergylta ) er den største arten og kan bli opp mot 60 centimeter. Berggylten skifter kjønn. De starter opp som hunner, men skifter til hanner når de er rundt 34— 35 cm. Berggylten kan bli opp til 25 år i naturen. Den finnes nordover til Trøndelag, men mest i den sørlige delen av landet. Berggylten liker seg best i tang- og tarebeltet. Den er robust, og kan brukes sammen med stor laks. Oppdretterne vil helst ha liten berggylt som kan holdes sammen med laksen gjennom hele produksjonssyklusen. Liten berggylt er godt betalt, men utgjør en svært liten del av fangstene de fleste steder. Det drives imidlertid et lukrativt, målrettet fiske etter liten og mellomstor berggylt på Sørlandet om våren og forsommeren.

Grønngylt ( Symphodus melops ) finnes også nordover til Trøndelag, men ikke så langt nord som berggylten. Den er særlig utbredt på Vestlandet, her den mange steder den dominerende leppefiskarten. Den liker seg best i områder med tett tangvegetasjon som fungerer som skjul og gyteområder. Den kan bli opp til ti år gammel og vokser raskt de første par årene. Stor grønngylt kan brukes til stor laks. Fisken er særlig aktiv i sommermånedene med revirdannelse og gyting på grunt vann. Det leveres store mengder grønngylt som rensefisk.

Bergnebb ( Ctenolabrus rupestris ) er den minste arten, og finnes i hele utbredelsesområdet, særlig i noen områder i Sør-Norge og helt nord. Den trives også lenger nord enn de andre artene. Bergnebben er den eneste av leppefiskartene i Norge som har pelagiske egg, det vil si at eggene flyter i vannmassene. Fisken vokser seint og kan bli opp til 25 år gammel. Det leveres store mengder bergnebb til oppdretterne.

Gressgylt ( Centrolabrus exoletus ) er mindre tallrik enn bergnebb og grønngylt. Den finnes hovedsakelig i sør og langs kysten av Vestlandet, og blir sjeldnere nord for Møre. Gressgylten kan bli opp til 10 år gammel, og den liker seg i gruntvannsområder med tett bunnvegetasjon.

Rødnebb (hunnfisk)/ blåstål (hannfisk) ( Labrus mixtus ) trives opp til Nord-Trøndelag. Den er ikke så tallrik som bergnebb, grønngylt og gressgylt, og er gjerne bare innslag i fangster av de andre artene. Rødnebb/blåstål er mindre etterspurt enn de andre artene, og mange oppdrettere ønsker den ikke i merdene i det hele tatt.