Det var i en bekymringsmelding til barnevernet at psykologen gikk svært langt i å beskrive det han mente var fars manglende egenskaper som omsorgsperson. Beskrivelsen ble gitt uten at psykologen noen gang hadde vært i kontakt med faren.

Det er Norsk Psykologforenings fagetiske råd som har felt psykologen for brudd på de fagetiske retningslinjene. Samtidig har rådet pålagt ham kollegial veiledning. Det er en forholdsvis mild reaksjon.

– Alvorlig overtramp

– Psykologen har tråkket grundig over i dette tilfellet. Det er en alvorlig sak. Det mener klagerens advokat, Erik Myking.

Han viser til at en psykolog som opptrer i tilknytning til en barnefordelingssak med motstridende interesser må være svært nøye med objektiviteten.

– I alle saker, og ikke minst i denne type saker, er det helt grunnleggende viktig at all informasjon blir belyst på en objektiv måte fra begge sider for å få frem hele bildet. Det er ikke gjort i dette tilfellet. I stedet har man utelukkende basert seg på forklaringen fra den ene parten, nemlig moren, sier Myking.

Beste mening

Psykologen selv sier at bekymringsmeldingen var formulert i beste mening for å hjelpe barnet.

– Det var overhodet ikke i min hensikt å stemple faren. Barnet var i fokus. Det er riktig at fremstillingen bygget på det som mor fortalte, og det fremgikk da også tydelig av det jeg skrev. Jeg blir kritisert for å ha tatt med for mange detaljer som kan slå tilbake på faren, og i etterkant kan jeg se at den kritikken kan være berettiget. Men motivet mitt var utelukkende å fortelle noe om hva det gjør med et barn å bli utsatt for vold, sier psykologen.

Ikke sette diagnose

Leder for fagetisk råd, Nina Dalen, sier at rådet aldri kommenterer enkeltsaker.

Derfor kan hun ikke gi konkrete kommentarer til denne spesielle saken. Men hun understreker at det er psykologens plikt å melde fra hvis et barn har det vondt.

– Det er en alvorlig forsømmelse ikke å melde ifra. Men ingen må sette diagnoser på personer som man ikke har møtt, understreker hun.