GRO ANITA FURREVIK

Nordmennene i USAs hovedstad har sett konsekvensene av terrorismen på nært hold. Ved den norske ambassaden i Washington D.C. er Bergen sterkt representert, tre av de totalt 44 ansatte er fra byen mellom de syv fjell. Hele fire faktisk, hvis man regner med konen til ambassadør Knut Vollebæk; Ellen Sofie Aadland, som også er fra Bergen. Ytterligere fire ansatte er fra Vestlandet. Og til sommeren kommer det en bergenser til!

Det er ikke tvil om at det er hyggelig å ha «likesinnede» rundt seg når man er langt hjemmefra. Ikke minst når man har mer enn bare fødestedet til felles; flere av bergenserne har til og med gått på samme skole i hjembyen og hatt samme lærer.

— Vi kaller oss «bergensmafiaen», sier Eva Tank-Nielsen spøkefullt - på klingende bergensdialekt, som åpenbart ikke er blitt preget av mer enn 30 år i USA.

Hun har bodd mest i New York og flyttet i fjor høst til Washington, der datteren nå studerer. Etter et lite mellomstopp i Oslo, returnerte Tank-Nielsen til USA; sannsynligvis for godt. I vel et halvt år har hun jobbet som informasjonskonsulent ved ambassaden.

— Men når jeg blir pensjonist håper jeg å tilbringe deler av året i Bergen. Én gang bergenser, alltid bergenser, sier hun.

189 personer drept

Kapteinløytnant Bjarte Wetteland er derimot i USA bare for en tidsavgrenset periode. Han har tre års beordring som administrasjonsoffiser og assisterende marine- og hærattaché, hos Forsvarsattacheen. En av sjefene hans, marineattaché og kommandør Tom-Egil Lilletvedt, er også fra Bergen.

Etter terrorangrepene i fjor er det en spesiell tid nordmennene nå opplever i USA. Myndighetene har erklært at landet er i krig. I etterkant av begivenhetene 11. september har mediene i størst grad fokusert på angrepene på World Trade Center, men det er viktig ikke å glemme at også den amerikanske hovedstaden og forsvarsdepartementet Pentagon ble hardt rammet.

189 personer ble drept som en følge av flyet som krasjet inn i det amerikanske forsvarsdepartementet. De ansatte ved ambassaden i Washington har sett konsekvensene av terrorismen på nært hold.

— Det har vært helt uvirkelig å kjøre forbi det store krateret som flyet laget i Pentagon-bygningen, sier Tank-Nielsen.

Hun befant seg i Norge 11. september i fjor og utsatte sin planlagte reise til USA med én uke.

«Business as usual»

Wetteland var som vanlig på jobb hos forsvarsattacheen da flyene traff World Trade Center. Hans første reaksjon var at dette måtte være en ulykke, men da flere fly krasjet, skjønte Wetteland og kollegene hans at det dreide seg om et terrorangrep. Ved den norske ambassaden gikk de døgnvakt de neste dagene og jobbet intensivt med å kartlegge hvor nordmenn i USA befant seg.

Nå, fem måneder etter, er livet tilsynelatende tilbake til det tilnærmet normale for folk flest, selv om mediene og myndighetene fremdeles i stor grad er opptatt av krigen mot terrorisme.

— Amerikanerne har tydeligvis god evne til å vende tilbake til hverdagen og business as usual». Samtidig tror jeg at terrorangrepene har vært en vekker for folk i forhold til hvilke verdier som vektlegges i tilværelsen, sier Wetteland.

Han tror ikke den jevne amerikaner til daglig går rundt med en plagsomt stor terrorfrykt.

Selv føler han seg heller ikke spesielt utrygg. Sammen med konen Eva og to barn bor kapteinløytnanten i en forstad til Washington. Både sønnen og datteren går på offentlig skole der de trives godt. I samme nabolag bor det også flere andre nordmenn.

— Det er nok en fare for at familien hjemme i Norge er mer engstelig for situasjonen i USA enn vi er, tror Wetteland.

Lærer av Norge

Terrorangrepene 11. september i fjor har endret fokus for det amerikanske forsvaret. Dette merker også den norske forsvarsattacheen, som har tett kontakt mot Pentagon. Forsvarsattacheen har som hovedoppgave å vedlikeholde forbindelsen mellom forsvarspolitikere og militære myndigheter i Norge og USA.

Amerikansk engasjement i Europa og resten av verden blir nå nedprioritert til fordel for forsvar av eget territorium. At Norge reagerte raskt på forespørselen fra USA om støtte, er blitt lagt merke til. Både i USA og i Afghanistan bidrar Norge med direkte støtte til den amerikanske krigen mot terrorisme.

— Amerikanske myndigheter har innsett at deres forsvar ikke er optimalt utrustet og strukturert i forhold til det nye trusselbildet, opplyser Wetteland.

Det norske Forsvaret har lenge hatt sterkt fokus på «homeland defense» og USA har fattet interesse for våre erfaringer. Blant annet ser man behovet for å styrke kystvakten. Denne erkjennelsen har blant annet ført til en økt interesse for det norske fartøyet KNM Skjold, som er spesialdesignet nettopp for kystnære operasjoner.

KNM Skjold er for tiden i USA i forbindelse med et prøveprosjekt som er et samarbeid mellom norsk og amerikansk marine. En kontrakt mellom de to landene skal signeres i midten av februar, deretter starter en intensiv testperiode som skal vare frem til sommeren. Et samarbeid mellom norske og amerikanske verft er også under vurdering.

I USA. Eva Tank-Nielsen og Bjarte Wetteland er to av bergenserne ved den norske ambassaden i Washington D.C.
FOTO: TORGEIR HAUGAARD