Ja, si det. Det er en bergensk ubegripelighet med mange forslag til forklaringer, bare ikke den definitive. Men det gjør jo navnet morsommere.

Navnet har forresten hatt enda flere stavemåter enn forklaringer: Bundtebuld, Bunteboell, Bontteboll, Buntebull, Buntel Bude, Buntelbol og Bontelbo. Noen har ment at det har med et mannsnavn å gjøre, noen at det hadde sammenheng med bodene — en nederlandsk betegnelse for den brokete samling av små og store hus som en gang fantes her.

En mer prosaisk forklaring har utgangspunkt i fransk. Bontelabo (med trykk på o'en, for de som ikke vet det) kommer av de franske ordene «pont», bro, og «boue», søle. Med andre ord en bro over sølen som det nok i sin tid, før broleggingen, var her.

For øvrig, utenom mange navn, har området også hatt mange bruk. Her har vært både bispe- og kongenøst, gledeshus og sjøbad før Bontelabo ble et industriområde, ruvende opp foran Bergenhus. Vel ruvende, synes mange i ettertid.

Vi har forresten en uforklarlighet til: Puddefjorden. Her har filologene trukket frem både gammelnorsk og angelsaksisk, indoeuropeisk, germansk og islandsk. Navnet kan ha sammenheng med det nedertyske «bodden» som gjerne ble brukt om laguner og bukter. Og som hanseatene tok med seg til Bergen. Men to av forskerne (med forskjellig utgangspunkt) mener navnet har sammenheng med ordet «pua», i gammelnorsk eller islandsk, for puste, blåse, svelle. Altså skulle navnet Puddefjorden ha med sjøgangen eller vindforholdene å gjøre.

Det er da ganske festlig med uforklarligheter, både for fagfolk og amatører.