LOTTE SCHØNFELDER

Nå ja, helt uten forhåndsvarsel er det ikke. Men man kan ikke vente at folk skal huske en artikkel som stod på Bysiden for halvannet år siden. Da fortalte vi at de daværende bydelsutvalgene selv kunne bestemme hvilken målform de ville ha på navn i bydelen sin, bokmål eller nynorsk. For å være mer presis: bergensk bymål, nordhordlandsmål eller sunnhordlandsmål — de siste gjerne kalt bygdamål av utvalgene.

Enkelt - i teorien ... Dette lyder enkelt og greit. I teorien. Men i praksis er det litt mer innviklet. For det første tok bergensk en større jafs av Fana enn ventet - grensen som i sin tid gikk ved Minde, går nå sånn omtrent ved Totland-Bontveit-Sandalen pluss Ytrebygda, forteller Erik Knoph på kommunens oppmålingsavdeling.

MEN - det er ikke absolutt. For Statens kartverk kommer inn i bildet også her. Det er det som avgjør hvordan bruksnavn og navn som primært går på naturlokaliteter skal skrives. Altså heter det fortsatt Midtunlia selv om den ligger innenfor Fanas «bergenske» område. En li er en naturens form.

Lia eller lien? - Vi skrev til samtlige på den adressen for å spørre hva de ville ha, Midtunlia eller Midtunliveien, et navn som omgikk dette med lia. Ville de ikke ha forandring, kunne de «forholde seg rolig», og da folk stort sett gjorde det, ble ikke navnet endret. Så den lokale bestemmelse av målform eller -føre gjelder konstruerte navn, sier Knoph.

Mens bergensk tok en større del av Fana, tok det en mindre del av Åsane enn administrasjonen foreslo. Der går grensen røfflig ved Flaktveit-Morvik. Det kan ikke bli helt presist opptrukne grenser det ville se for dumt ut om en vei skiftet navn fordi den passerte en usynlig dialektgrense. Og så er det Statens kartverk, da...

HYBRID: Statens kartverk gjorde muligens her et forsøk på å være salomonisk. Ikke rart at Bergen kommune klaget på denne hybriden. (Foto: Knut Strand)