På sine 83 år har han sett byen bygge seg utover og små vassdrag forsvinne.

Lars Sælensminde har vært en lidenskapelig fisker fra han var guttunge, men mange av plassene der han sto med fiskestang er borte.

— I Bjørndalspollen i Loddefjord rant det tre bekker før. I dag er alle lagt i rør, sier han.

Sammen med andre entusiaster har han arbeidet i flere år for å rette opp skaden som er gjort. Det er ikke alltid så mye som skal til.

Han tar oss med til Kjerreidbekken og Sæleelven. (Se video)

Den lille bekken er starten for gyteklar aure som kan svømme helt opp i Kanadaskogen.

Andre steder kreves mer for å åpne opp gytestedene.

Sæleelven opp fra Sælevannet renner oppover i terrenget med fyllinger som presser seg inn fra siden.

Men så forsvinner vassfaret inn i en tunnel der gyteklar ørret ikke klarer å komme videre.

— Disse bekkene og små elvene er ødelagt for fiskene, men det er gjort fordi folk ikke har visst bedre, sier Sælensminde.

Nå kartlegger forsker Ulrich Pulg ørreten og forholdene i bekkene. Målet er kraftig økning i bestanden.

- Kan det virkelig være liv her?

Bilene suser forbi og spyr ut eksos på Steinsvikvegen bare noen meter unna. I skråningen ligger skrot og søppel. Der nede i den nesten gjengrodde bekken, mellom kratt og veltede trær, vasser fiskebiolog Ulrich Pulg med et strømaggregat på ryggen og bøtter i hendene. Han skal fiske med en elektrisk anode. Det sildrer, men virker dødt.

- Fisk her? Tuller du?

— Steinsvikbekken er en av de viktigste gytebekkene for sjøørreten i Nordåsvannet, sier Pulg.

— Kratt, busker og trær gir gode forhold for fisken her. Det gir beskyttelse for predatorer og næringstilgang.

Forskeren fører stangen med anode ned i elven. I løpet av sekunder blinker det i vannet. Småørret flyter opp. Han fanger fisken med håven. Måler, tar prøver, noterer og slipper den ut igjen.

Pulg kartlegger fisketettheten i bekken. Teller begeistret 55 fisk på et strekk og område på ca. 50 kvadrat, fiskene er en og to somrer gamle.

- Det er mye fisk her!

Han tar en ørret på flere hundre gram.

Langs golfbanen

— Ser du, den har luseskader her. Den har sikkert kommet opp i elven for å avluse seg, påpeker fiskebiologen.

Bunnen med grus og småstein gjør gyteforholdene gode akkurat her i nedre deler av elven mot Nordåsvatnet.

Sammen med Apeltunvassdraget, Bønesbekken og Sælenvassdraget er Steinsvikbekken avgjørende for sjøørret i Nordåsvatnet. Her er fortsatt noen naturlige strekninger igjen som er fulle av fisk.

— Disse strekkene holder liv i sjøørretbestandene i Nordåsvatnet, sier Pulg.

Men snart skal vi lenger opp i Steinsvikbekken. Langs golfbanen.

— Der tror jeg vi skal få se et annet bilde, antyder forskeren.

Tretti prosent

Sjøørreten er under hardt press i Hordaland. Spesielt i Hardanger. Arten kommer i skyggen av truet villaks.

— Myndighetene har snakket om historisk lave bestander, påpeker Pulg.

Rekordhøye luseforekomster og rasering av mange viktige gytebekker gjennom utbygging av infrastruktur og bosetting får mye av skylden.

Samtlige gytebekker i bergenske vassdrag er berørt av fysiske inngrep.

— En eneste vandrehindring kan gjøre store gyteområder oppstrøms ubrukelige. Og vi finner kunstige vandrehindringer i nesten alle vassdrag, forteller forskeren.

Trolig er bare 30 prosent av gytearealene intakt i dag, anslår Ulrich Pulg.

Gytende ørret midt i byen

Forskeren ser likevel spesielt gode muligheter i bergensområdet for sjøørreten. Det finnes nemlig to store brakkvannsområder i Bergen, Nordåsvatnet og Storelungeren. Disse har lite lakselus.

— Klarer vi å gjenskape gytearealene som er tapt, kan sjøørretbestanden i Bergen økes betydelig. Med riktige tiltak tror jeg det er mulig å doble gytearealet.

Mange er ikke klar over at ørreten kjemper for livet i bekkene som renner midt i byen, gjennom hager og rett ved veien der de bor. Kanskje det er det derfor bekkene er omkranset av boss og fyllinger?

-Det er lett å tenke at vi lever i en by, og da er alt ødelagt likevel. Men vi kan ha gytende ørret og laks midt i byen. Det er det ikke mange byer som har!

I alt kartlegger fiskebiologen 25 av de viktigste gytebekkene for sjøørret i Bergen og omegn. I tillegg til å telle fisk, vurdere fiskens leveområde og gyteforhold ser han på inngrepene som er gjort i elvene. Rør, kanalisering, tørrlegging, renskning av vegetasjon og andre inngrep som ødelegger levekårene. Han tar prøver av vannkvaliteten der han mistenker forurensning.

— De verste bekkene er Fjøsangerbekken og Lønningsbekken. Mye av Fjøsangerbekken er lagt i rør. Her er det forurensning, og her er det helt fisketomt i dag.

Tilbake i Steinsvikbekken. Ved golfbanen på Skeie renner den kanalisert. Det spilles golf, mens Pulg gjør seg klar til å fiske med anode. Det er nesten rensket for vegetasjon ved bekken. Vannet er brungrønt. Ingen reaksjon i det fiskebiologen putter anoden i grumset.

Golfspiller Cecilie Magnus stopper.

— Jeg har bodd her i flere tiår og har aldri sett elven slik. Den har vært tindrende klar før. Nå ser det forferdelig ut, sier hun til forskeren.

Pulg tror forurensningen kommer av blant annet overgjødsling, samt et kloakkutslipp lenger oppe.

— Jeg må ta vannprøve, her er lange strekk helt uten produksjon, sier han.

Fyllinger

Noen dager senere treffer vi forskeren på kontoret hos UNI Miljø i Thormøhlens gate. Da har han vært i alle de 25 bekkene som er plukket ut i prosjektet. De fleste ligger i Bergen.

— Jeg er overrasket over hvor mye forurensning som fortsatt finnes i bekkene. I over halvparten har jeg sett forurensning, det er mer enn forventet, sier han.

Funnene hans samsvarer med vurderingene i kommunens tiltaksanalyse for Nordåsvatnet vannområde, der 43 prosent av elvene/bekkene beskrives med «dårlig tilstand».

— Skulle tro det var mulig å knytte seg til Bergens kloakksystemer, sier han.

Pulg tror forurensningskildene i bekkene også kan være næringsvirksomhet og gjødsel, i tillegg til kloakkutslipp. Dessuten utgjør veisalting og trafikksystemer en trussel.

Forskeren har også sett ødeleggende utfyllinger langs vassdragene. Om de er lovlige eller ikke, er han ikke sikker på.

— Kanskje folk ikke vet at sjøørreten de fisker, vokser opp her, sier Pulg.

Men han påpeker at mange ildsjeler i Bergen, på Askøy og Sotra gjør mye for å bevare sjøørretbekkene og gyteforholdene.

Ørretbyen Bergen

Innerst ved Grimseidpollen ligger drømmebekken. Nær elveutløpet for Grimseidelva står vegetasjonen og vannplantene tett, og bunndyrfaunaen er rik. Området er så grønt og frodig at det virker tropisk her.

— Dette er en av de flotteste elvene i Bergen, perfekt for ørret, sier Pulg.

I løpet av sekunder koker det av fisk i vannskorpen. Den største er hele halvannen kilo. Gyte- og leveforholdene er ideelle.

— Det er næringsrikt og svært lite forurensning her. Slik skal det være. Det er viktig å forstå at vi må beskytte og ivareta områdene rundt bekken hvis vi vil ha vitale sjøørretbestander, sier fiskebiologen.

Her kunne det vært fristende å fange fisken. Men rovfiske i en gytebekk på høsten er ikke lov:

— Fisken skal ikke tas når den forplanter seg. Fisken smaker dessuten dårligst i gytetiden, sier Pulg.

I juni, juli og august er det lov å fiske i elvemunningene i sjøen. I elv trengs det lov fra grunneier.

— Som fiskebiolog vil jeg generelt si at man ikke bør fiske i disse bittesmå bekkene. Fisket bør foregå i sjøen. Ørreten har nok å kjempe mot i bekkene.

Norge er forpliktet til å følge EU-direktivet om god økologisk og kjemisk tilstand i ferskvann innen år 2015. I desember vil resultatene fra Ulrich Pulgs og UNI Miljøs undersøkelse være klar. De skal danne faglig grunnlag for tiltak for å bedre miljøtilstanden i bekkene og styrke ørretbestandene gjennom restaurering av bekkene.

— Målet er svært god eller god tilstand. Vi skal beskrive tiltak som kan føre dit. Med forholdsvis enkle grep kan mye gjøres. Bergen kan bli en fantastisk ørretby.

KARTLEGGER: Forsker Ulrich Pulg sjekker fisketettheten i Steinsvikbekken, viktig gytebekk for sjøørret i Nordåsvatnet. FOTO: Eirik Brekke.
FIN FISK: Midt i byen, i bittesmå bekker, skjuler det seg fin sjøørret. Uten fungerende gytebekker dør bestandene ut. FOTO Eirik Brekke.
BEKK OG FYLLING. Bekker forsvinner under fyllinger, fisken forsvinner også. FOTO: Eirik Brekke.
IDEELT: Tett vegetasjon og døde trær gir god næringstilgang og beskyttelse for gytefisken i nedre deler av Steinsvikbekken. FOTO: Eirik Brekke.
Brekke Eirik
DE 25 BEKKENE. Her er oversikt over vassføringer og problemer sjøørreten møter på. <a href='http://images.bt.no/btno/multimedia/archive/00667/nyeste-25-forurense_667923a.jpg'>Se grafikken i større format</a>.