Tallene for Bergen har holdt seg stabile i fire år, mens andelen i andre deler av landet har vist en kraftig nedgang.

I 1995 hadde over 7 prosent av 16-åringer i Norge prøvd sniffing. I 2003 var tallet kommet ned i 4,5 prosent. Det viser en europeisk undersøkelse i regi av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) blant 4000 10. klassinger.

— Vi vet ikke hvorfor det er en mer utbredt sniffekultur i Bergen enn andre steder, sier forskningssjef Arvid Skutle ved Stiftelsen Bergensklinikkene til Bergens Tidende.

Engangsopplevelse

Klinikken har gjennomført to undersøkelser om sniffing blant 16-åringer i Bergen. De viser at 10 prosent av guttene og fem prosent av jentene har prøvd dette rusmiddelet. Men klinikken har ikke registrert noen rene sniffekulturer i Bergen. I en undersøkelse for å kartlegge rustrender og -miljøer i byen høsten 2003, fant klinikken ingenting om sniffing.

— Det var overraskende, sier Skutle.

Undersøkelser viser at 25 prosent av ungdommene tror at sniffing er risikofylt.

— For de fleste er sniffing en engangsopplevelse. Mange tror at det bare er farlig hvis man sniffer over tid, sier Skutle.

Det er feil.

Akutt psykotisk

De umiddelbare virkningene er svært alvorlige.

— Man kan få pusteproblemer, skader på nyrer og andre indre organer, kramper, svimmelhet og hallusinasjoner. Man mister rett og slett kontrollen over seg selv, sier Skutle.

Man kan også bli akutt psykotisk. Det vil vanligvis slippe taket, men kan henge igjen i noen dager.

Langtidsvirkningene av sniffing er også skumle.

— Ungdom som sniffer over lengre tid, kan bli like demente som en 80-åring, sier Bjarte Stubhaug, psykiater og avdelingssjef ved Avdeling for psykosomatisk medisin ved Haukeland universitetssykehus.

Rett i hjernen

De vanligste skadene er på lever og nyrer. I tillegg går gassene rett i hjernen og skader nervesystemet. Resultatet kan bli alvorlige hjerneskader med nedsatt hukommelse, problemer med konsentrasjon og abstrakt tankevirksomhet.

Andre langtidsvirkninger er vekttap, blodskutte øyne, nedstemthet, mistenksomhet og at man blør mye neseblod.

Psykiatriske sykehus i Bergen og ellers i landet opplever en betydelig økning av akuttinnleggelser som skyldes rus. Ifølge psykiater Bjarte Stubhaug er sniffing et lite problem ved innleggelser til psykiatriske sykehus. Alkohol er et mye større samfunnsproblem.

— Folk kan få utløst alvorlige psykoser. Ungdom som i utgangspunktet er sårbare eller disponert for psykisk sykdom, kan utvikle dette tidligere ved rusbruk, sier Stubhaug.

«Et kick»

— Hva får ungdom til å sniffe farlige stoffer?

— De ønsker seg en rus - et kick. De vil prøve ut hvilken type rus de får av ulike stoffer. Enkelte er mer søkende på dette området enn andre, sier leder for Barnevernsvakten i Bergen, Nils Askvik, som presiserer at foreldre og skole må snakke med barna om dette.

Det eksisterer ingen nasjonal strategi som skal forebygge sniffing av lightergass.

— Dette går under sniffing, et område som ikke er viet så stor oppmerksomhet, fordi problemene er små i forhold til alkohol og narkotika, sier rådgiver Anders Abelgaard i avdeling for rusmidler i sosial- og helsedepartementet.

Psykiater Bjarte Stubhaug, Haukeland universitetssykehus