Postdoktor Lise Hellebø Rykkja tror Norge har mye å lære av andre land på dette feltet.

— Inntil 22. juli var Norge forskånet for store kriser, mens Storbritannia, for eksempel, tidligere har opplevd terror og har ganske sikkert lært av det, sier Rykkja til Bergens Tidende.

Uni Research Rokkansenteret har fått 10 millioner kroner for å sammenligne organisering av kriseberedskap og ledelse av kriser i Norge og fem andre europeiske land. Prosjektet gjøres i samarbeid med Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen og ledes av professor Per Lægreid.

Rykkja forteller at prosjektet bygger på studier som er gjort av norsk krisehåndtering nasjonalt og lokalt. Blant annet har forskerne sett på hvordan Bergen kommune taklet Giardia-utbruddet og raset på Hatlestad. Og, ikke minst, hvordan myndighetene opptrådte under og etter 22. juli.

- Forsømt felt

— Det forskes for lite på området samfunnssikkerhet og beredskap, mener justisminister Anders Anundsen (Frp).

Forskningsrådet sammen med Justisdepartementet har satt av 55 millioner kroner til seks ulike forskningsprogram som skal bøte på dette. Et av disse er prosjektet ved Rokkansenteret.

Radikalisering av ungdommer, samfunnets sårbarhet ved strømstans og IT-kollaps samt ledelse og krisehåndtering, er blant temaene.

— Prosjektene er valgt ut av Forskningsrådet etter objektive kriterier, men de stemmer godt overens med regjeringens politiske prioriteringer, sier Anundsen til NTB.

- Tydelig behov

Administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd berømmer regjeringen for å øke forskningsinnsatsen innen beredskap. Behovet for kunnskap trådte enda tydeligere fram etter 22. juli 2011, anfører han.— Samfunnet har behov for en bred satsing på forskning knyttet til risiko og samfunnssikkerhet. Dette må skje på tvers av etater og sektorer, sier Hallén til NTB.

Han understreker at forskningsresultatene fra de seks ulike programmene skal gjøres tilgjengelig for alle som jobber med samfunnssikkerhet.

— Kunnskapen skal bidra til bedre forebygging, beredskap, redningsarbeid, krisehåndtering og læring, sier han.

Pengene kanaliseres gjennom det såkalte Samrisk 2-programmet, som har en ramme på 100 millioner kroner over fem år. I fjor ble 20 millioner delt ut, hvilket innebærer at om lag 25 millioner kroner står igjen på kontoen.

— Andelen forskningsmidler over Justisdepartementets budsjett har vært ekstremt lav og nivået er fortsatt ikke godt nok. Vi har ambisjoner om å øke denne satsingen framover, sier Anundsen.

Kunnskapshull

Før han ble statsråd var Anundsen mest kjent for jobben som leder av 22. juli-høringene i regi av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Den erfaringen gjorde det tydelig for ham hvor store kunnskapshullene er, ikke minst når det gjelder ledelsesdilemmaer under kriser og katastrofer.

— Gjørv-kommisjonen avdekket et enormt behov for kunnskap og innsikt i den typen problemstillinger, sier Anundsen.

Forskerne ved Rokkansenteret har fått frist innen utgangen av august 2018 for prosjektet, som altså ser på ledelsesdilemmaer under kriser og katastrofer. Samme sum og frist er gitt Forsvarets forskningsinstitutt som skal se nærmere på radikalisering av ungdommer.

Statens institutt for forbruksforskning skal vurdere samfunnets sårbarhet ved brudd i energiforsyning og IKT-systemer i et prosjekt med en ramme på 8,3 millioner kroner.

I tillegg kan Institutt for samfunnsforskning sette av 9,6 millioner kroner til å studere hvordan terrorhandlinger påvirker tilliten til viktige institusjoner i samfunnet.

NUPI får 10 millioner til å skaffe kunnskap om sikkerhet og risiko for nordmenn i utlandet, mens Sintef skal bruke 7 millioner til å utarbeide analyseverktøy for trusselvurderinger.