En meningsmåling Opinion har utført for Naturvernforbundet Hordaland, viser at 70 prosent av de spurte bergenserne er positive til et kildesorteringssystem der blant annet plast blir skilt ut fra det øvrige restavfallet.

En slik ordning praktiseres en rekke steder, blant annet i Nordhordland. Her sorterer husstandene plasten i egne poser og legger dem i papirbeholderen.

«BIR er sinken»

— Meningsmålingen viser at folk ønsker å kildesortere. Da må det innføres praktiske ordninger som gjør dette mulig. BIR er sinken i klassen. Selskapet virker mest interessert i å putte mest mulig avfall inn i forbrenningsovnen, sier Tom Sverre Tomren, styreleder i Naturvernforbundet Hordaland.

Ifølge tall fra Naturvernforbundet samler BIR inn 0,26 kilo plast per innbygger årlig.

— Til sammenlikning samler renovasjonsselskapet HIAS i Hamar-området inn 9,8 kilo per person. Det er 38 ganger mer enn BIR, sier Tomren.

Ber byrådet gripe inn

Naturvernforbundet mener BIR snarest må sette i verk henteordning for plast fra husstandene og sende denne til materialgjenvinning.

— Brukt plast er en ressurs som kan utnyttes, men BIR velger heller å brenne den fremfor å la den gå til gjenvinning og produksjon av ny plast, sier han.

Tomren mener BIR dessuten må mangedoble tallet på returpunkter for plast. - I dag finnes det bare tre slike i Bergen sentrum, mens Ytrebygda ikke har noen, sier Tomren.

Naturvernforbundet Hordaland har bedt om møte med miljøbyråd Lisbeth Iversen om saken.

— Når BIR ikke vil legge forholdene til rette, regner vi med at det nye byrådet vil ta affære og pålegge selskapet å innføre en prøveordning med henting av plast, sier Tomren.

Han påpeker at for hvert tonn plast som gjenvinnes, spares det to tonn olje. Tomren gir enda et talleksempel.

— For hvert tonn plast som brennes i Rådalen, slippes det ut to tonn av klimagassen CO2, sier Tomren.

Villig til å betale?

Informasjonssjef Kjersti Kildahl i BIR kommenterer meningsmålingen slik:

— Det er ingen bombe at de fleste svarer positivt når de blir stilt et slikt spørsmål. Det avgjørende er om folk faktisk er villig til å betale høyere renovasjonsavgift. For det vil koste å utvide innsamlingsordningen for plast til å omfatte husstandene, sier Kildahl.

Hun mener Naturvernforbundet overser det faktum at bare en liten del av plasten som samles inn gjennom returordninger i Norge, faktisk blir resirkulert til ny plast.

— Det aller meste av husholdningsplasten, enten den er kildesortert eller ikke, går til forbrenning. Vi mener det er bedre samfunnsøkonomi i å energigjenvinne plasten i Bergen fremfor å kjøre fulle vogntog til Ålesund, eller andre steder, der mesteparten havner i forbrenningsanlegg uansett, sier Kildahl.

Ubrukelig

Hun viser til at BIRs avfallsforbrenningsanlegg i Rådalen utnytter energien i restavfallet til produksjon av elektrisk kraft og fjernvarme.

Informasjonssjefen sier BIR er positiv til bedre returordninger for den gode plasten som kan omdannes til nye produkter.

— I dag florerer det av emballasjevarianter der plast er bare en av flere bestanddeler. Mye av denne er ubrukelig til materialgjenvinning. Det samme gjelder tilgriset matemballasje, sier Kildahl.

Kildahl har imidlertid en god nyhet til dem som vil kildesortere.

— I løpet av det neste halvåret plasserer vi ut ti nye returpunkter for plast i BIR-området, sier hun.

BØNN TIL BIR: - Nå må BIR få etablert henteordninger for plast der folk bor, sier Tom Sverre Tomren, leder i Naturvernforbundet Hordaland.<p/> ARKIVFOTO