For en person med firehjulsvogn og to hester (det nærmeste vi den gang kom trailer), kostet det 160 kroner.

For ja, Nygårdsbroen i Bergen var bompengefinansiert, og det var slett ikke gratis å komme seg til sentrum over den nye snarveien sørfra.

I den ferske boken om Bergen Privatbank/Bergen Bank, som senere ble til DNB, har de tre forfatterne Ola Grytten, Elisabeth Bjørsvik og Yngve Nilsen tatt med en omtale av den nye broen — og hva det kostet å passere den.

Kø under åpningsdagen

Hele 4300 mennesker trosset styggeværet og promenerte over broen på åpningsdagen den 22. juni 1851. Hester og kjøretøy hadde ikke tillatelse til å krysse Nygårdsstrømmen denne dagen, de fikk fint vente til neste dag.

Brovokter Hovland fikk inn hele 36 speciedaler (tilsvarende en tredjedels årslønn) denne første dagen.

FØR: Nygårdsgaten i 1865.
BERGENS PRIVATBANK
NÅ: Nygårdsgaten i 2013.
RUNE MEYER BERENTSEN

— En normal årslønn i Bergen var 640 kroner i 1851, mens snittet for resten av landet var på 438 kroner, sier bankbokforfatter og NHH-professor Ola Grytten.

Bygget på knappe to år

Det var den suksessrike forretningsmannen Michael Krohn, som midt på 1840-tallet, begynte arbeidet med å skaffe Bergen en veiløsning fra Nygård og over Nygårdsstrømmen til Solheimsviken.

Veien var planlagt å gå på fylling fra Florida til Nygårdsholmen, midt i sundet, og derfra via en vindebro over selve strømløpet.

Det var Marinedepartementet, som den gang eide Nygårdsholmen, som i 1845 ga tillatelse til å sette i gang brobyggingen. Arbeidet ble satt i gang i september 1849, og varte i 22 måneder.

Ny tid for bydelen

Forfatterne av Bergen Bank-boken viser til at Nygårdsbroen innleder en ny tid for denne delen av byen, særlig på Solheimssiden.

Bergen Mekaniske Værksted vokser opp på vestsiden av broen, bare fire år etter broåpningen. Allerede i 1870 hadde verftet 429 ansatte, mens de ved århundreskiftet hadde vokst til 1500 ansatte.

Michael Krohn etablerer også Det Bergenske Dampskibsselskab i 1855, og samme år får byen sin første forretningsbank, Bergens Privatbank.

Så kom Nygårdsgaten

På slutten av 1850- tallet bestemmer man seg for å bygge en ny vei fra broen til bygrensen, som da lå ved det som senere ble den katolske kirke. Denne veien stod ferdig i 1867 og fikk navnet Nygaardshausèen, senere omdøpt til Nygårdsgaten.

Gaten åpnet opp hele Nygård for regulering og bebyggelse.

Da Nygårdsbroen stod ferdig i 1851, hadde Bergen 16 år tidligere mistet sin status som Norges største by. Første halvdel av 1800-tallet var ingen god periode for byen. Bergen ble kalt «stillstandsbyen», og fikk ikke i gang skikkelig vekst verken i økonomien eller befolkningen før tiden da Nygårdsbroen stod ferdig på midten av 1800-tallet.

Folketellingene viste at det bodde rundt 25.000 mennesker i Bergen den gang, mens Hordaland hadde 130.000 innbyggere og hele landet 1,4 millioner.