— Jeg spurte byggesaksetaten om tillatelse for åtte år siden. Da sa de at så lenge det dreide seg om en flyttbar brakke, var det ikke noe problem. Men nå kommer de og sier at den er ulovlig, sier Eirik Hjertholm.

Han var en av 573 som klaget på byggesaksavdelingens avgjørelse i fjor. Det er ny rekord i Bergen, med 57 flere klager enn i 2007.

Øker år for år

Nå er det opp til politikerne å bestemme om Hjertholm skal få lov til å ha den 11 kvadratmeter store brakken stående på tomten sin i Fanafjellsvegen.

Byggesaksetaten mener brakken er ulovlig fordi den er satt opp i et såkalt LNF-område (landbruk, natur og fritid) og derfor må være 50 meter unna nærmeste vassdrag.

  • Da må jeg sette den på naboens eiendom. Det går en elv rett igjennom tomten min, sier Hjertholm.

Han er ikke den eneste som mener at byggesaksavdelingen ikke har vurdert hans sak på riktig måte.

Kommunens egen statistikk viser at et stadig flere av vedtakene som byggesaksavdelingen fatter, blir klaget på.

I 2006 ble 15 prosent av alle kommunens avgjørelser i byggesaker klaget på, i 2008 var det økt til 17 prosent.

Tror på enda flere klager

Byggesaksbyråd Øistein Christoffersen (Frp) mener det er tradisjon for å klage i Bergen.

Han mener at det ikke bare er bergensernes godt utviklede sans for å klage som bidrar til klagestrømmen.

  • Det er en politisk vedtatt at en større andel av utbyggingen i Bergen skal skje gjennom fortetting, understreker han.

Målet med dette er å sikre at en ikke legger beslag på enda mer land, men at en utnytter de områdene som allerede er utbygd på en bedre måte. Men å bygge der folk allerede bor, resulterer også i flere konflikter, fastslår byråden.

  • Vi kan for eksempel bare vise til hva utbyggingen av Bybanen har resultert i av klagesaker, sier han.

Christoffersen mener også å se en utvikling der grupper organiserer seg for å fremme sitt syn.

— Vi ser at en oppretter foreninger, enten det er velforeninger eller miljøforeninger som prøver å ivareta interessene til de som bor i de forskjellige områdene av byen, sier byråden.

Han har heller ingen tro på at vi nå har sett toppen.

  • Det er sannsynlig at behandlingen av klager vil utgjøre en enda større del av den totale saksmengden i etaten i årene som kommer, sier han.

Ser til Stavanger

Klagesaken til Eirik Hjertholm i Fana var til behandling i komité for miljø og byutvikling i forrige uke. Hans sak ble ikke endelig avgjort, men sendt tilbake, slik at det kunne sendes ut nabovarsling.

Byråd Øistein Christoffersen mener at kommunen bruker uforholdsmessig mye tid på klagene som kommer inn.

Han har derfor startet utredningen av et nytt prinsipp for behandling av byggesaker i Bergen kommune.

Det Christoffersen ser for seg, er å gjøre klagenes vei til Fylkesmannen langt kortere enn i dag. Byråden har hentet inspirasjon i Stavanger, som har en helt annen tilnærming til klagesaker. Der er det kun et utvalg av klagene som kommer til bystyrepolitikerne.

— Det de har gjort i Stavanger er velge ut noen klagesaker som går til politisk behandling. Utfordringen med en slik omlegging er å finne gode kriterier for å velge de sakene som skal til politikerne i komiteen, mener han.

Christoffersen sier at han er opptatt av at politikerne fortsatt skal få ivareta sin ombudsrolle og at rettssikkerheten blir ivaretatt.

  • Men tar en utgangspunkt i den totale mengden byggesaker som blir behandlet i kommunen, så utgjør de endrede klagesakene kun tre prosent. Da må en spørre seg om det er fornuftig bruk av tid og ressurser å legge frem alle klagesakene.
  • **Les også:

Hordalendinger klager mest**Hva synes du om kommunens håndtering av byggesaker? Si din mening i feltet under!

BRÅK OM BRAKKE: Eirik Hjertholm og faren Audun synes kommunen er vanskelig å ha med å gjøre når den nekter dem å sette opp denne brakken på tomten sin i Nordvik. Både far og sønn driver med veteranbiler, og bruker brakken som redskapsbod og varmestue. - Enkelte byfolk tåler ikke at vi driver med virksomheten vår. De vil bare ha natur her, sier Eirik Hjertholm.
Roar Christiansen