— Han er ikke noen folkehelt som vi lærer om på skolen slik som Fridtjof Nansen eller Roald Amundsen. Han var en helt på en annen arena, og rundt om i verden har han betydd mer enn her i landet. Særlig for fattige mennesker i fattige land, sier Gunnar Bratbakk, professor ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Armauer Hansen var født i 1841 i Bergen og døde for 100 år siden, i 1912.

Avslørte sykdomsårsak

Legen og forskeren Armauer Hansen fant årsaken til lepra, eller spedalskhet som sykdommen kalles, etter forskning ved leprasykehusene i Bergen og blant folk på Vestlandet som hadde fått sykdommen.

Forskeren oppdaget leprabakterien i 1873 ved hjelp av et nytt og bedre mikroskop. Han kunne deretter påvise at den avskydde sykdommen spredte seg ved smitte. Tidligere hadde den rådende oppfatningen vært at den var arvelig.

Oppdagelsen gjorde Armauer Hansen kjent, og berømmelsen har holdt seg i de landene der spedalskhet fortsatt er et problem. Han har fått minnesmerker og er avbildet på frimerker i flere land, og sykdommen lepra kalles også Hansens sykdom.

Utryddet

Spedalskhet hadde en oppblomstring i Norge på 1800-tallet, særlig på Vestlandet. Bergen var et senter for forskning på sykdommen, og hadde tre hospitaler for syke.

— I dag er sykdommen helt utryddet her i Norge takket være bedre hygiene og medisiner. Men i siste halvdel av 1800-tallet var den utbredt. Mange som lever i dag har nok oldeforeldre som hadde sykdommen. Den er ikke lenger unna, sier Bratbakk.

Han sier at det var svært viktig i samtiden at årsaken til sykdommen ble funnet og gjorde slutt på myter og overtro. Spedalskhet er kjent fra mange land langt tilbake i historien. Bibelen forteller flere steder om de spedalske, som ble kalt urene. Til alle tider har sykdommen ført til utelukkelse av de syke fra fellesskapet, de er blitt isolert, jaget og i noen tilfeller drept. Sykdommen er blitt sett på som en straff fra Gud.

Stigmatisert

— Lepra har alltid vært en svært stigmatiserende sykdom. Det er lett å se hvem som har sykdommen, blant annet ved at mange har sår som ikke vil gro. Sykdommen er så stygg og skjemmende, det ligger tykt utpå de som har den at de er syke, sier Bratbakk.

Stigmatiseringen av de syke holdt fram også etter Armauer Hansens oppdagelse, men etter hvert ble de syke kurert og leprahospitalene lagt ned. I dag er et av dem, St. Jørgens Hospital, blitt til Lepramuseet i Bergen.

Spedalskhet er fortsatt et problem i mange land, særlig i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Årlig dukker det opp 200.000 nye tilfeller, de fleste i India og Brasil. I forbindelse med markeringen for Armauer Hansen kommer fagfolk på feltet fra en rekke land til Bergen for å drøfte status for sykdommen.

LEGEBRØDRE: f.v Klaus Hansen og Gerhard Armauer Hansen løste to medisinske gåter.