De seks tusen forskerne ved CERN i Sveits mener de har funnet Higgs boson, av enkelte omtalt som «Gudspartikkelen». Rundt et dusin av dem er tilknyttet Universitetet i Bergen (UiB).

— I dag er det bløtkake og champagne. Det er dette vi har jobbet for i så mange år, sier Bjarne Stugu, UiB-professor i fysikk.

Flere professorer, postdoktorer og studenter fra Bergen har deltatt direkte i jakten på partikkelen som kan forklare hvordan universet er skrudd sammen.

Hemmelighetskremmeri

UiB har siden 1995 deltatt i ATLAS-prosjektet på CERN, det ene av de to store prosjektgruppene som sammen har bekreftet hverandres funn av Higgs-partikkelen. I lange perioder har ansatte og studenter ved Institutt for fysikk og teknologi bodd i Sveits.

— Mye av analysearbeidet er blitt gjort fra Bergen, men datainnsamlingen har skjedd ved CERN, sier Stugu.

Den siste uken har vært preget av hemmelighetskremmeri i forkant av dagens presentasjon i Sveits. Selv fikk Stugu vite om det oppsiktsvekkende funnet for en ukes tid siden.

— Men vi har ikke kunnet si noe til noen, heller ikke til forskningskolleger. Kontakten mellom de ulike forskergruppene skal være minimal, slik at man ikke påvirker hverandres funn. Det er viktig at alt gjøres riktig, og presenteres samtidig for en hel verden, sier han.

Romvesener og vindruer

Selv om man ved første øyekast kan anse oppdagelsen for å være et akademisk blaff, vil oppdagelsen etter alle solemerker kunne ha stor betydning for menneskets forståelse forståelse av universet og vår egen verden.

NY ÆRA: CERN-forsker: Egil Lillestøl er pensjonert UiB-professor, og jobber nå for CERN i Sveits. Han tror funnet av Higgs-partikkelen kan bære bud om en ny stor vitenskapelig æra.

Når Stugu skal forklare betydning av Higgs-partikkelen, pleier han å vise til følgende billedgjøring:— Se for deg at romvesener kommer hit, finner en vinkjeller, og spør hva denne vinen er laget av. De har kanskje laget en teori om noe som heter druer, men klarer ikke finne dem. Det vi har funnet nå er selve druene som vinen er laget av, sier fysikk-professoren.

I den virkelige verden er Higgs-partikkelen den mekanismen som gjør det mulig at objekter i universet kan ha masse og vekt. Forskerne har i 50 år antatt at partikkelen finnes, uten å ha klart å påvise den.

Hadde de seks tusen forskerne på CERN påvist at «Gudspartikkelen» ikke fantes likevel, måtte alle teorier og lærebøker skrives om.

— Vi har fått bekreftet det vi antok. Nå kan vi endelig ta et skritt videre, og bli bedre kjent med denne partikkelen, sier Stugu.

Begynnelsen på slutten

Egil Lillestøl, professor emeritus på UiB og forsker på CERN, har vært involvert i det gigantiske prosjektet. Han tror fremtidens historiebøker vil sidestille funnet som ble presentert i Sveits i dag med de store oppdagelsene på 18- og 1900-tallet.

— Partikkelen peker på ting vi ennå ikke forstår. Jeg ser på det som oppdagelsen av elektromagnetismen, som igjen ledet til en rekke store oppdagelser, sier Lillestøl til bt.no.

Fysikeren tror funnet av Higgs boson kan være begynnelsen på slutten av forskningen på det materielle universet, altså på partiklene som binder alt sammen.

— Det kan hende at menneskeheten om noen hundre år vil se tilbake på det 21. århundre som en æra hvor vi endelig fikk svar på de store spørsmålene. Vi går inn i en veldig, veldig viktig vitenskapelig periode, sier Lillestøl.

Han viser til sin venn Stephen Hawking, den verdenskjente fysikeren som har vært bundet til rullestol nesten hele sitt voksne liv.

— Hans største håp er at menneskeheten klarer å bygge en helhetlig teori om alle universets krefter og lover før han dør. Det er kanskje litt optimistisk, men nå har vi tatt et viktig første skritt i riktig retning, sier den pensjonerte UiB-professoren.

PARTIKKELENS FAR: Peter Higgs laget en teori basert på partikkelen på 60-tallet, som dermed fikk hans navn. - Jeg hadde aldri trodd at dette skulle skje i min levetid, sa 83-åringen etter presentasjonen i Sveits i dag.
Scanpix
UNIVERSETS NØKKEL: Illustrasjon av ATLAS-gruppens forsøk der de fant et nytt boson, slik det ble fremlagt på presentasjonen av nye funn i CERN onsdag.
Scanpix