— Vi hadde bare et par stjerneskudd og et middels stort batteri. Da jeg skulle tenne på ved midnatt, strevde jeg med å finne lunten. Da jeg trodde jeg fant den og tente på, sa det bare «kaboom». Jeg sto rett over og fikk det rett i ansiktet. Jeg vil aldri røre fyrverkeri igjen, sier han til NRK Hordaland.

23-åringen sier det ennå ikke er gått opp for ham hva som er skjedd, men at han prøver å holde humøret oppe.

— Det er et stort sjokk. Jeg tror ikke det har gått helt opp for meg. Det er jo under 24 timer siden det skjedde. Men jeg prøver å se positivt på det. Jeg har fortsatt det andre øyet. Det kunne gått mye verre, sier han.

Det venstre øyet vil han aldri mer kunne se med.

Ikke vernebriller

På landsbasis ble 17 personer skadet som følge av omgang med fyrverkeri nyttårsaften. Ingen av dem brukte vernebriller.

— Tallene er omtrent som i fjor, med en økning på én alvorlig skade totalt sett. Folk skylder ofte på at det var fyrverkeriet det var noe i veien med, men det er nok ofte en menneskelig feil oppi dette, sier overlege Nils Bull ved Øyeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus.

Fem ble alvorlig skadet under årets feiring, mens 12 personer fikk moderate skader. Blant de skadede var det tre barn og en kvinne.

Alle de alvorlige skadene skjedde med såkalte batterier, fyrverkeri som eksploderer fra bakken.

På legevakten ble hele 70 personer skrevet inn i løpet av natten.

— Det har vært veldig travelt gjennom hele natten. Mye sying, kuttskader, fallskader og lignende i natt. Jeg vet ikke om disse skyldes raketter eller andre forhold, sier lege Lars Magne Sæbø ved Legevakten.

Beruset og ubeskyttet

En kombinasjon av mangel på vernebriller og inntak av alkohol er ikke uvanlig for dem som ender opp med øyeskader. Felles for de skadede i år var at ingen hadde brukt vernebriller.

— Det er det vanlige. Flere av dem var også beruset, alt fra overstadig til lettere beruset. Skal man tenne på en rakett, må man være edru, understreker Bull.

Overlegen oppfordrer alle som håndterer fyrverkeri til å skaffe seg skikkelige vernebriller, også om de bare skal se på. Aller helst bør man ha sterkere briller enn dem man får i fyrverkeriboden.

— Det var ett tilfelle i fjor hvor en gutt ble skadet selv om han brukte beskyttelsesbriller som kom med fyrverkeriet. De ga ikke god nok beskyttelse til å forhindre øyeskade. Plasten i disse brillene er relativ svak når man håndterer bakkefyrverkeri. Det kan komme mye krutt fra en slik eksplosjon. Betal heller en hundrelapp ekstra for skikkelige vernebriller. De kan utgjøre forskjellen for om man bevarer synet eller ikke, sier Bull.

- Kunnskapsløse

I 2011 var det på landsbasis 16 personer som ble skadet av nyttårsraketter. Av disse var fire gutter og 12 menn. Bull synes ikke publikum er ansvarlige i sin omgang med fyrverkeri.

— Det er en grunn til at fyrverkeri er forbudt 364 dager i året. Jeg synes ikke privatpersoner uten pyroteknisk erfaring skal holde på med dette. Det verste er ikke at de mangler kunnskap, men at de som gjør dette ofte er beruset også. Når det i tillegg er dårlig vær, blir det farlig, sier han.

Første nyttårsdag var Bull på jobb for å telle opp øyeskadene på landsbasis som han pleier. Selve nyttårsaften feiret han med familien og holdt seg innendørs.

— For meg er det å skyte opp raketter helt fjernt, jeg har overhodet ingen glede av å skulle gjøre noe sånt selv. Jeg liker å se på vakkert fyrverkeri som det Bergen kommune hadde nyttårsaften i fjor. Der er det pyroteknikere som vet hva de gjør, så det er helt trygt. Det skjer aldri noen ulykker med den type forsvarlig fyrverkeri, sier Bull.

Rådet til publikum fra øyelegen før neste nyttårsfeiring er klart:

— Folk bør holde seg langt unna batterier og raketter. En avstand på 100 meter er lurt, raketter er like fint på avstand. Skal man absolutt gå nærmere, må man ha briller.

ØDELAGT ØYE: Dani (23) vil aldri mer kunne se med sitt venstre øye.
Nils Bull, Haukeland Universitetssykehus