For det nesten ingen om bord visste da skoleskipet la fra kai i Bergen søndag 8. september, var at et 250 liters eikefat Bergensakevitt fulgte med i lasten. I kabelgattet helt forut i skipet tronet nemlig en stor — og godt gjenspikret - trekasse merket «Denne side opp» og «Brannfarlig væske».

— Å få gjennomført ideen satt langt inne. Vi har brukt det vi har av kontakter, forklarer Langhelle.

Både kaptein, styrmenn og båtsmann visste om de edle dråpene som vugget foran i skipet. Men de klarte å holde på hemmeligheten hele toktet gjennom, sier Langhelle og snuser inn duften av sherry fra det gamle eikefatet.

— Ahhh, det lukter kultur, sukker han.

Bergensakevitten har altså både fått gynget, temperert og modnet seg på de fire månedene den har tilbrakt i kabelgattet.

— Men den må ikke forveksles med linjeakevitt - denne har nemlig ikkepassert linjen! Til gjengjeld er dette fatet fraktet under seil. Det kan ikke akevitten fra Wilhelmsens båter skilte med, påpeker Langhelle.

— Ja, disse dråpene er nok ekstra edle, kommenterer bartenderen fornøyd.

Nå er den eksklusive tønnen på vei til Oslo og Arcus, der innholdet skal tappes over på spesielle Bergensakevitt-flasker merket Statsraad Lehmkuhl.

Men flaskene kommer dessverre ikke i handelen. De er forbeholdt seilskipets sponsorer.

— Men for all del, det går jo alltids an å bli sponsor, smiler Langhelle lurt.

HEMMELIGHETEN: Stiftelsesdirektør Per Langhelle (til venstre) og bartender Hans Bru åpenbarer det gamle eikefatet med bereist Bergensakevitt. - Her må vi passe på så vi ikke kjører på sjøen. Da ville det nok blitt et yrende badeliv her, du, humrer Langhelle.<p/>FOTO: ARNE NILSEN