«DET VAR EN AV DE STORE kveldene i Nygårdsparken i går. I svaleste laget, det er så, men det var nå fint vær og det var først og fremst kokende kåt stemning oppover skråningen, der innpå 8000 mennesker trykket seg ihop.»

Slik åpner Bergens Tidendes skildring av den store folkeforlystelsen festspillvåren 1959. Frøken Festspill skal kåres, for første og – skal det vise seg – eneste gang.

50 år senere prøver Inger Johanne Salvesen, nå Præsttun, lattermild å erindre hva hun tenkte i minuttene før seieren var et faktum.

– Jeg tror jeg var litt bevisstløs oppi det hele. Jeg tenkte i hvert fall ikke at jeg skulle vinne.

Det vanket blomster og Kong Haakon-konfekt. Esken har hun tatt vare på, sammen med programhefte, bilder og avisutklipp. Da hun nylig tok frem konfektesken, lå det en krone der. På innsiden av den har Audun Hetland tegnet Inger Johanne i profil, med kronen på hodet.

I KONKURRANSEN OM hvem som var «den søteste og friskeste bergenserinnen omkring 20» hadde byens tre aviser – Morgenavisen, Bergens Arbeiderblad og Bergens Tidende, valgt ut tre kandidater hver.

«Det er ikke noe barmshow vi skal lage, men en hyggelig og harmløs konkurranse om å pynte opp i hverdagen,» presiserer sistnevnte. «Vi skal ikke foreta oss noen anatomisk analyse av kandidatene, men det man ser, det vil vi gjerne skal være oppmuntrende å se på. Det skal ikke være noen pin-up i konvensjonell forstand vi skal plukke ut, men naturligvis... man skal kunne ane at vedkommende er kvinne, og runde former og kurver har til dato ikke skjemt noen kvinnefigur,» skriver signaturen Urias, som hadde jobben med å plukke ut BTs kandidater.

Inger Johanne var en av Morgenavisens piker, takket være Sissel Breivik og Eva Hvide (senere Grung), som bodde i nabolaget i Wergelandsalleen og var omgangsvenner med hennes tre eldre brødre.

– De overtalte meg. Selv var jeg ganske blyg og sjenert. Brødrene mine ga sin velsignelse, foreldrene mine var ikke hjemme; hadde de vært det, ville jeg neppe fått lov. Den gang gjorde man som foreldrene sa.

BERGENSERNE KUNNE TIPPE resultatet. S.B. Meyer i Årstadveien 26 b vant, og fikk to billetter til Non Stop teltshow på Festplassen og «supé for to personer på en av byens spisesaler.»

Daværende ordfører Knut Tjønneland ledet juryen, hvori inngikk Dagbladets berømte ordekvibrilist og journalist, Arne Hestenes. Han ledet også showet, som bød på orkestermusikk, «donkosakker som ga en hel liten konsertavdeling, noe de har øvd inn ved siden av utviklingen av sine hippologiske ferdigheter», som et herværende organ uttrykte det, og Miss Barons can-can-ballett.

Men: «Det var naturligvis kåringen av Frøken Festival som var kveldens klimaks. Først ble de 9 småpikene presentert av Hestenes som tok en etter en frem til mikrofonen og småpratet med dem.»

Inger Johanne husker mer av Hestenes enn av Tjønneland:

– Hestenes var veldig festlig, han var blant de største på den tiden, viden kjent, så det var stas at han kom til Bergen. Han stilte litt fjollete spørsmål, jeg gikk på husmorskole, ville bli sykepleier og het Salvesen, så han laget noen morsomheter ut av det med salve. Han spurte også hvor lenge poteter skulle koke, og da var jeg kvikk nok til å svare at det kommer an på størrelsen.

«Det var gripende godt, for Hestenes overgikk seg selv og improviserte skinnende ordspill og lekende underfundigheter slik at vi både hojet og humret av fryd. Og så var de 9 kandidatene en nydelig bakgrunn for Hestenes, der de sto linjet opp i festlige sommerkjoler,» rapporterer BT.

Inger Johanne sydde selv sin nydelige, blomstrete kjole – muligens.

– Jeg fikk kanskje litt hjelp. Men den kostet ikke mye. Kanskje 25 kroner i stoff.

ETTER KÅRINGEN VAR DET dans – i parken for publikum, på hotell Bristol for Frøken Festspill-kandidatene.

Den store festen er det Inger Johanne husker best.

– Ellers var jeg opptatt av hva folk måtte tenke og tro om meg etter kåringen, og husker at jeg smøg meg rundt hushjørnene og syntes det var forferdelig ubehagelig å bli gjenkjent. Men brødrene og foreldrene mine var nok litt stolte, selv om det var slik den gang at man ikke skulle stikke seg ut.

«Frøken Festspill er 18 ½ år gammel og går for tiden på husmorskole, men vil utdanne seg i sykepleien. Hun er blond og høy og fager, en nordisk type som Bergen blir vel tjent med å la seg representere ved under festspillene i Edinburgh.»

Det var nemlig premien – en ukelang tur til Skottland, skriftlig stadfestet av festspilldirektør Gunnar Arne Jensen og ledsaget av to presiseringer: «Reisen skjer med fly begge veier». Og: «Vi er meget glade for at De ville være med på denne leken vår. Hensikten med det hele var jo at vi skulle ha det moro.»

Så lettlivet var ikke forstanderinnen på Aker sykepleierskole, der Inger Johanne hadde vært elev en uke da skottlandsreisen skulle finne sted. «Hvis du har slike interesser her i livet, har du ikke noe i sykepleien å gjøre,» lød svaret fra øverste hold.

I dag hadde vinneren bare reist, tror Inger Johanne.

– Jeg var en lydig småpike, og fast bestemt på å skulle inn i sykepleien. Så jeg sa fra meg turen, og fikk 500 kroner i erstatning. Det var mye penger den gangen. Samtidig var det leit at jeg ikke fikk den opplevelsen Edinburgh kunne blitt. Men slik var det den gangen.

LITT GLAMOUR FULGTE likevel med tittelen. Også oslopressen avbildet den bergenske festspillfrøknen. Hun ble gjenkjent. Dette var i de dager da unge piker ikke gikk alene på byen, og sykepleiestudentene måtte skrives inn på internatet klokken 23. Men ett sted kunne jentene gå: På Studenterkroa. Guttene måtte fremvise studentbevis, jentene slapp.

Inger Johanne blir godt lattermild igjen:

– Jeg dro med meg hele venninnegjengen og vi slapp forbi noen køer. Så det lå noen fordeler der.

Hun fikk også modelloppdrag for Sundt.

– Men jeg egnet meg ikke som modell. Det var aldri min drøm. Sykepleien var min rette hylle.

Den lydige pikens skjebnevalg i august 1959, skulle få følger.

DRØYT FØRTI ÅR SENERE tas den nå erfarne anestesisykepleieren inn i teamet på 15 spesialister som en januarmorgen 2003 har i oppdrag å operere Kong Harald for kreft i urinblæren.

– Hva tenkte du da det var selveste kongen som lå der under operasjonslakenet?

– Du vet, vi var et stort team; så der var jeg bare en liten brikke. Men det var litt stas. En stor, positiv opplevelse. Kongen er jo bare en fantastisk person, sier den i 50 år ubeseirede festspillprinsessen.

Vil du ha missekåring tilbake på Festspillene? Bruk kommentarfeltet.

Silje Katrine Robinson