Dra, zoom og klikk i kartet over for mer informasjon om stedene.

BYGNINGENE ER SÅ forfalne at turistguidene kjører omveier for å slippe å vise dem frem.

BT har vært på byvandring med tre av Bergens innbyggere som har dette til felles: De elsker byer generelt og Bergen spesielt, og er mer enn gjennomsnittlig opptatt av byens fremtoning.

Her kan du lese dommen over byens verste bygg:

HAGERUPGÅRDEN

  • Barokkhus fra 1705. Navnet Hagerupgården stammer fra Edvard Griegs morfar, stiftsamtmann Edvard Hagerup.
  • Eies av Bergen kommune.

På avstand ser Hagerupgården fornem ut, men når man kommer nærmere, ser man at det er store sprekker i muren, og det er åpenbart lenge siden huset er blitt malt.

– Det er pinlig at kommunen lar dette huset forfalle. Nå ser det ikke ut. Hagerupgården er opprinnelig et nydelig barokkhus. Her bodde besteforeldrene til både Edvard og Nina Grieg. Jeg var her med noen sveitsiske turister forrige uke, og da jeg fortalte dem om husets historie, sa en av dem spontant: «Dette må jo pusses opp!». Og det må det, sier Beate Salen.

– Hagerupgården burde stått øverst på listen over bygninger som kommunen skal pusse opp. Det hadde vært en pryd for byen hvis den var i god stand, sier Tor Fosse.

Eierens kommentar:

Gården ble delvis pusset opp innvending mens brannvesenet fortsatt hadde kontor der. I 2007 overtok Bergen kommunes byggesaksavdeling kontorene. Kommunen betrakter ikke husets tilstand som spesielt dårlig, men sier seg enig i at fasaden ser litt shabby ut.

Lisbeth Iversen, fungerende byråd for byggesaker og bydeler, sitter tidvis i brannmesterens gamle kontor. Men ettersom hun ikke har ansvar for finansiering av vedlikeholdet, ønsker ikke byrådet å kommentere det.

Krever at huseiere selv tar vare på gamle bygg

SLIBERGET 1

  • Fredet trehus fra 1754. Sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold skal ha bodd i gaten under opphold i Bergen.
  • Eies av Giselda di Giovanni.

– Det er så flott rundt, og så får du dette midt i fleisen. Husene på begge sider er vakkert oppusset, men dette fremstår som den hulltannen, sier Beate Salen.

Hun har ofte med seg turister forbi de gamle trehusene mellom Tollboden og Nordnesparken. Nydelige, hvitmalte hus på begge sider. Så kommer Sliberget 1, med avskallet maling over alt.

Eierens kommentar:

Å ha et fredet hus krever mer enn mange tror, har Giselda di Giovanni fått erfare.

– Jeg har planer om å male huset og skifte takrenne, men jeg får ikke tak i kvalifiserte håndverkere. Dessuten er det veldig kostbart, sier di Giovanni.

Huset kan ikke males med vanlig maling, den må være linoljebasert, og takrennene må være av aluminium, ikke plast. Det fordyrer vedlikeholdet. Dessuten mener Giselda di Giovanni håndverkere har en tendens til å høyne prisen dramatisk når de hører at huset er fredet, fordi de tror hun får støtte fra det offentlige.

Hun frykter at ferske huskjøpere kan la ser lure av fredningsstempelet.

– Jeg hører ofte kommentarer som: «Så heldig du er som bor i et fredet hus, da får du jo offentlig støtte.». Men det er ikke så enkelt som folk tror.

Fredning kan innebære støtte til rehabilitering, men sjelden til maling og vanlig vedlikehold. Dessuten er det ikke gitt hvordan rehabilitering defineres.

– I et fredet hus har man ikke lov til å skifte ut vinduene, de må restaureres. To ganger har jeg fått avslag på søknad om offentlig støtte til dette. Det endte med at jeg fikk pusset opp to vinduer for egen regning, og den kom på 38.000 kroner for skraping, kitting og maling!

Di Giovanni understreker at selv om Sliberget 1 ser litt ustelt ut på utsiden, er det god standard på innsiden.

– I vinter hadde jeg besøk av en arkitekt fra fylkeskonservatoren som konstaterte at huset er i god stand med treverk av høy kvalitet.

Huseieren er svært mottakelig for tips om folk som kan skrape og male huset hennes. Med linoljemaling, selvfølgelig.

Eirik Brekke

FORUM KINO

  • Tidligere kino, brukes nå av Kristen medieallianse. Tegnet av Ole Landmark og sto ferdig i 1946. * Eies av Forum Kino eiendom.

– Bygget ser forslummet ut når knuste, skitne og tilgrisede ruter i montrene langs fasaden ikke vedlikeholdes. Sideinngangen trenger stell. Oppheng av programbannere med hyssing blir skjevt og simpelt, sier Susanne Urban.

Eierens kommentar:

Styreformann i Forum kino eiendom, Bjarte Ystebø, lover opprydning.

– Vi er jevnlig hjemsøkt av røvere som knuser vinduer, og vi jobber stadig med å rydde. Men det er ikke alltid vi klarer å holde tritt med opprydningen, sier Ystebø.

Når det gjelder vedlikehold generelt, viser han til en langsiktig strategi i samarbeid med fylkeskonservatoren.

– Bygget er i overraskende god forfatning, tatt i betraktning manglende vedlikehold da kommunen var eier. Vi ønsker jo at det skal være så strøkent som mulig, der er vi helt på linje med byvandrerne, sier Ystebø om den gamle kinoen som nå eies av Kristen medieallianse.

KLOSTERGATEN 26

  • Bygget er trolig fra slutten av 1800-tallet. Mur i fronten, treverk på bakre deler av huset. Brukes i dag som hybelhus. Preget av generelt forfall.
  • Eies av Arne Johan Wiederstrøm.

– Dette huset har stått sånn lenge, og det er synd, siden det ligger på den viktige strekningen mellom sentrum og Nordnesparken. Her passerer en mengde mennesker, både fastboende og turister som skal til Akvariet, Nordnes sjøbad, Verftet og Nordnesparken. Klostergaten 26 blir en grell kontrast til det velholdte Knøsesmauet rett nedenfor. Jeg mistenker at dette er et sted der de leier ut flest mulig hybler for å tjene penger, uten å tenke på vedlikehold, sier Susanne Urban.

Eierens kommentar:

– Det står på programmet, svarer huseier Arne Johan Wiederstrøm når vi ringer og hører om eventuelle planer for oppgradering av Klostergaten 26. Huset består av leiligheter og hybler, og er ett av to i pensjonist Wiederstrøms eie.

– Huset er tagget og skittent, det trenger vask og maling. Jeg har avtalt med folk som skal ta det etter ferien.

Arne Johan Wiederstrøm understreker at man ikke vil gjøre endringer i murfasaden på det gamle huset som ellers består av tre. Det er kun snakk om å reparere mulige skader i muren.

– Hvor gammelt er huset?

– Det vet jeg ikke, har ikke satt meg inn i bygningshistorikken.

GAMLE RÅDHUS

  • Opprinnelig bygget som privathus for lensherre Christoffer Valkendorf i 1558. Bygget ble skjenket til byen i 1568, og huset byens administrasjon, rådstuesal, rettssal og arrest. Vinduet midt på veggen ser ekte ut på avstand, men er malt på veggen.
  • Eies av Bergen kommune.

– Hvor vanskelig kan det være å vaske en vegg? Bygget er flott, men skjemmes av at fasaden er så skitten. Veggene bør vaskes og males for at bygget skal komme til sin rett, sier Tor Fosse.

Eierens kommentar:

– Vi holder på med en mulighetsanalyse for fremtidig bruk av det gamle rådhuskvartalet, der det gamle rådhuset, kretsfengslet, Hagerupgården og den gamle brannstasjonen inngår, forteller finansbyråd Henning Warloe.

Kommunen ser store utfordringer med å ta vare på et fredet kvartal der tilstanden til enkelte bygg er ganske dårlig.

Warloe kan ikke love umiddelbar bedring.

– Vi må prioritere bygninger der det oppholder seg folk, så som barnehager, skoler og sykehjem. Vi har ikke penger til rådhuskvartalet med mindre vi tar fra andre poster. Vi har ennå ikke hatt en konkret plan for kvartalet som har gjort det mulig å prioritere disse bygningene. Det er jo lettest å skyve på vedlikehold av eiendommer som ikke er i bruk.

BERGEN KRETSFENGSEL

  • Ble begynt bygget i 1861, ferdig til bruk i 1867. Fengselet ble i sin tid sett på som et humant og moderne soningstilbud. Fangene ble overført til Bergen fengsel på Hylkje i 1990. Det gamle fengselet har stått tomt siden da.
  • Eies av Bergen kommune.

– Taket på det gamle fengselet ser forferdelig ut, de burde få gjort noe med det, sier Tor Fosse.

For første gang er byvandrerne våre uenige.

– Taket har fått patina, det er som det bør være. Vi bør kunne se tydelig forskjell på et fengselstak og taket på Musikkpaviljongen, som er av samme type, sier Susanne Urban.

– Nei, rusten er skjemmende, mener Tor Fosse.

– Jeg skulle ønske det gamle fengselet ble tatt i bruk på en kreativ måte, sånn at vi fikk folk og liv inn i dette kvartalet. Slik det er nå, er det dødt her etter klokken 16. Tenk om vi kunne brukt fengselet som et rimelig overnattingssted for ungdom om sommeren, med sengeplass i cellene. Om vinteren kunne det vært kunstnere med atelier i cellene, salg av kunst, en liten kafé ... Urban ser drømmende foran seg.

Eierens kommentar:

Blant bygningene i rådhuskvartalet ser Henning Warloe størst behov for vedlikehold av Bergen Kretsfengsel.

– Hvis vi skulle gjort det i stand til daglig bruk med rømningsveier etc., ville det blitt et prosjekt i størrelsen 50–100 millioner kroner. Det tilsvarer en ny skole, påpeker finansbyråden.

NØSTEGATEN 39-45

  • Norges eldste sammenhengende trehusbebyggelse. Nøstegaten 39 er årringdatert til før 1621. Bygningene har unngått bybranner gjennom 400 år, og ble kun påført begrenset skade ved bombingen på Nøstet i 1944. Det rosa og svarte huset, nummer tre fra venstre, var Bergens siste offentlige bordell, kalt «Vestindien». I nyere tid er huset blitt brukt som moské, frem til 2008. * Eies av Bergen kommune.

– Det er en katastrofe å la et sted som dette bli stående i en slik forfatning. Sånn som det ser ut nå, er husene i Nøstegaten noe av det styggeste vi har i Bergen. Dette er det første som møter de mange tusen turistene som hvert år kommer til Bergen med cruisebåter og Hurtigruten. Hadde det vært i god stand, kunne vi stolt vist turistene Norges eldste sammenhengende husrekke, men sånn som det ser ut nå, kjører guidene omveier for å slippe å vise det frem. Turistene forventer ikke å bli møtt av et vrak av en husrekke i Norges vakreste by, sier Beate Salen.

Eierens kommentar:

– Jeg lurte selv på hvem som eide disse husene og lot dem stå og forfalle slik, men så oppdaget jeg at det var kommunen, sier Henning Warloe og humrer.

Som fungerende finansbyråd kan han ikke love snarlig bedring for Bergens eldste sammenhengende husrekke. Kommunen vurderer å selge husene til en eiendomsutvikler under spesielle forutsetninger om vern.

– Dette er eiendommer kommunen ikke har penger til å ivareta. Vi har heller ingen strategisk interesse av disse bygningene. Vi håper nå å få til en avtale med en profesjonell eiendomsutvikler som kan rehabilitere dem i samarbeid med antikvariske myndigheter, forteller Warloe, som innrømmer at kommunen ikke er en god huseier i slike sammenhenger.

– Våre eiendommer utgjør nesten en million kvadratmeter. Det er mye å holde, og vi må prioritere skoler og lignende. Selv ikke nytt ventilasjonsanlegg i rådhuset har vi tatt oss råd til, selv om det ble besluttet å anskaffe det for ti år siden, sier en sommervarm finansbyråd.


BYVANDRERNE VÅRE ER enige om at byen ikke må bli for striglet og velholdt.

– Da mister den all sjarm. Men vi må ta skikkelig vare på de viktige gamle husene, de gir byen sjel, sier Tor Fosse.

– En by skal ikke være så velholdt at den ser ut som Legoland, men det er langt mellom det og rent forfall. Mange steder i Bergen skjemmes av forsøpling, bosspann langt ute i veien, tagging og stygge, skitne miljøstasjoner. Skal folk få lyst til å gjenvinne, må stasjonene se innbydende ut, sier Susanne Urban.

– De fleste turistene kommenterer hvor vakkert det er her, og det er det jo. Men enkelte steder skjemmer ut hele områder, sier Beate Salen.

Og det er ikke alltid enkelt for huseierne.

– Det er ikke bare-bare for huseierne å velge vedlikeholdsfrie materialer heller. Da slipper de forfallet, men vakkert blir det aldri. Steinplatene utenpå City Park eller de vedlikeholdsfrie platene på TV 2-bygningen er eksempler på det, sier Urban.

Hun mener Bergen kunne lært mye av Italia når det gjelder vedlikehold av gamle bygninger.

– Der henger de gjerne opp et skilt med bilde av huset slik det opprinnelig så ut, sammen med en forklaring på hva som skal gjøres med det. Dermed forplikter de seg, sier Urban.

– Og jevnt over er folk i Bergen flinke til å vedlikeholde husene sine, sier hun.

– Hva er finest i Bergen?

Svarene kommer lynkjapt.

Urban: – Byrommene!

Fosse: – Brosteinen!

Salen: – Alt!

Hvilken bygning i Bergen har størst behov for oppussing? Diskuter her.