Det var nesten som en epidemi. Ildebrannene forsynte seg grovt av byens fortid. De åt seg inn i gamle leiegårder, slukte knusktørre trehus og sjøboder. De la noe av byens identitet i aske samtidig.

Brannene tok menneskeliv, millionverdier og kulturskatter. De laget sår i by-landskapet, men åpnet samtidig ofte for en sårt tiltrengt fornyelse av det nedslitte Bergen. Framtiden sto opp av ruinene.

Nygårdshøyden og Sandviken ble brannherjet — gang på gang. Nordnes og Møhlenpris også. For ikke å snakke om Bryggen. Staseligheter som Logen og Den Nationale Scene ble påført uerstattelige skader. Og i desember 1982 var det bare sekunder om å gjøre før en ny bybrann hadde fenget på Nøstet.

Bryggen størst

Hvis vi snakker om årene etter krigen, er det brannen på Bryggen 4. juli 1955 som huskes best av mange. «En tredjedel av Bryggen lagt i aske», sto det i Bergens Tidende. Det viste seg å bli mer.

Av Bryggens karakteristiske profil gjensto bare seks gårder neste morgen. Brannen begynte i Søstergården - og på et tidspunkt så det ut som om hele verdensarven skulle stryke med. Men «Brannvesenets innsats kan ikke berømmes nok», fortalte BT også. Brannfolkene ble assistert både av Sivilforsvaret, militære og frivillige. Britiske marinegaster også.

«Halve byen» var på beina denne sene kvelden, for å se på brannen. Fløibanen fikk stor pågang fra folk som ville ha orkesterplass fra fjellsiden. Riksradioen sendte direkte. Ved 23-tiden kunne brannfolkene se at brannen avtok og tørke svetten.

Mange var overlykkelige over at kulturskatten på Bryggen var reddet, delvis i hvert fall. Men ikke alle. «Endelig», kunne man høre at publikum kommenterte da brannen raste som verst. Heldigvis tok de feil.

Bryggen-brannen var forresten den største i Norge til da etter krigen. Brannårsaken ble aldri fastslått. Noen ville ha brannruinene revet, andre ville ha dem flyttet. Riksantikvaren kom raskt på banen og krevde utgraving og gjenoppbygging.

Litt skade på sin sjel fikk nok byen likevel.

Tragedien i Frøkenstiftelsen

Tre måneder før brannen på Bryggen hadde byen opplevd en annen fatal brannkatastrofe - i Frøkenstiftelsen i Strømgaten. 29. mars 1955 mistet fem av beboerne livet her. En 67 år gammel kvinne omkom da hun i desperasjon hoppet fra 2. etasje.

Flere av de 26 beboerne var ikke hjemme da brannen brøt ut, andre ble reddet ut av brannfolkene. En måtte hoppe ut i redningsseil. De fem som omkom ble alle begravet samtidig fra Johanneskirken. «En gripende sørgehøytidelighet», skrev BT.

Årsaken til brannen kan ha vært en snadde som lå og ulmet i en jakkelomme.

Brann-drama på DNS

Av spektakulære branner vil mange minnes den i Logen og herreklubben Den Gode Hensigt i mars 1980. En drosjesjåfør meldte om brannen, historiske minner gikk tapt, også store deler av lageret til P. Larsens møbelforretning. Wesselstuen måtte permittere 50 ansatte. Og det var her brannen skal ha startet, i sigarettglør i et bosspann i restaurantens kjøkken.

Uerstattelige kulturhistoriske verdier forsvant også ved en brann på Den Nationale Scene i august 1983. En beruset marinegast hadde tatt seg inn i teatret og tent på flere steder. Blant annet ble teatrets verdige serveringsområde utbrent. «Flaks at ikke hele bygningen ble skadet», sa teatersjef Kjetil Bang-Hansen til BT.

Og på Nordnes

Kulturhistorie var også truet da fire personer ble husløse etter brann i et av de fredete lavetthusene på Nordnes i mars 1985. Huset stammet fra begynnelsen av 1800-tallet. Mye tydet på at brannen var begynt tidlig på morgenen i et soveværelse - men beboeren som var hjemme mente at brannen var påsatt.

Oppmerksomhet fikk også brannen på Nøstet i desember 1982. Brannsjef Toralv Moe sa til BT at dette ville blitt en ny bybrann, hvis den hadde fått herje bare ett minutt til. Men det endte med skade bare på ett hus, Sydnessmauet 18. Fire kjuagutter som var sett i området fikk mistanke kastet på seg

Skogbranner i fjellsiden har vært en klassiker opp gjennom årene. En av de verste var lyng- og skogbrannen på Sandviksfjellet i juni 1982. Flere hundre mål strøk med, og 150 mann fra brannvesen og Sivilforsvaret deltok i slukningsarbeidet. «Verdens største Sankt Hans-bål», ble det sagt på Mulebanen like ved. Der var midtsommerfesten i full gang - rundt et mer normalt Sankt Hans-bål!

KATASTROFE: Fem av de kvinnelige beboerne omkom ved brannen i Frøkenstiftelsen 29. mars 1955.
BIRKHAUG OMDAL
SKOGBRANN: En av de største skogbrannene noensinne i Bergen utspilte seg på Breisteinsfjellet i mai 1974.
KNUT STRAND
DRAMATIKK: Det ble dramatisk på Hopsbroen i juni 1977, da en tankbil og lastebil kolliderte og 18.000 liter bensin gikk opp i røyk. «En hårsbredd fra katastrofe», skrev BT.
Jan M. Lillebø