Med seks professorer i spissen har 23 jurister ved Universitetet i Bergen sendt et harmdirrende protestbrev til Norges Juristforbund. Det er regjeringens forslag om å flytte Konkurransetilsynet til Bergen som splitter juristforbundet.

Bergenserne mener at forbundet har sådd tvil om deres egen kompetanse som jurister, noe som imidlertid blir sterkt tilbakevist. Mens juristforbundet velger å kjempe for sine medlemmer som frykter for å miste jobben i Oslo, ser vestlendingene lengselsfullt mot nye karrieremuligheter. Det er en interessekonflikt med sterke følelser.

Mange års frustrasjon

— Norges Juristforbund har ensidig fokusert på dem som eventuelt må flytte ut fra Oslo, men har verken nå eller tidligere brydd seg om faresignalene ved at jurister i stadig større omfang samler seg i Oslo. Denne konsentrasjonen er på lang sikt et større problem enn at noen må flytte fra hovedstaden, sier dekanus ved Det juridiske fakultet, professor Ernst Nordtveit til Bergens Tidende.

Han mener at protestbrevet også må ses på som en reaksjon på mange års frustrasjon over at juristforbundet er så sterkt Oslo-orientert.

Tar selvkritikk

Generalsekretæren i Norges Juristforbund, Erik Graff, er meget lei for den vending debatten har tatt, og sier til BT at det slett ikke har vært meningen fra forbundets side å drive noen form for lokaliseringspolitikk.

Han mener at det er misforståelser og ren kommunikasjonssvikt som ligger bak denne ulykkelige striden. Graff tar selvkritikk for at det har utviklet seg slik. Dette vil styret i juristforbundet nå forsøke å rette på. Men som fagforbund måtte man reagere, slik han ser det:

— Hvis vi som organisasjon skal ha troverdighet, er vi nødt til å ivareta interessene til de medlemmer som står i fare for å miste sine stillinger. Det gjelder ca. 150 av våre medlemmer som er berørt av at regjeringen vil flytte ut åtte statlige tilsyn, sier han.

- I beste fall naivt

I brevet fra Bergens-juristene heter det bl.a. at «ledelsens oppgave er å ivareta interesser som er felles for alle medlemmer av forbundet. Man bør erkjenne at det også blant jurister kan ligge interessekonflikter som medfører at det ikke er alle spørsmål forbundet kan engasjere seg i uten samtidig å handle på tvers av store medlemsgrupper.»

Bergenserne skriver videre at argumentasjonen fra forbundet «er heller ikke imponerende gjennomtenkt og velutviklet. At det å skulle flytte ut statlige virksomheter vil representere en trussel mot rettssikkerheten, er et synspunkt som i beste fall fremstår som naivt. Man må kunne legge til grunn at det finnes kompetente fagmiljøer også ellers i landet.»

Rettssikkerheten i fare?

Ernst Nordtveit sier på sin side at det er provoserende å lese at rettssikkerheten dras i tvil, selv om det er myntet på overgangsfasen før tilsynet er etablert på nytt sted.

— Se bare på det som skjedde da Polarinstituttet ble flyttet til Tromsø. Da var det også mye skrik og skrål – helt uberettiget! sier han.

Stipendiat Søren Wiig, som er hovedtillitsvalgt for juristene ved Universitetet i Bergen, sier på sin side rett ut at «juristforbundet motarbeider våre interesser. Den holdningen det har inntatt i denne saken er valgt uten at man har innhentet synspunkter utenfor Oslo-miljøet.

Det kunne kanskje være en idé at man flytter styret i Norges Juristforbund til Stavanger?