Domstolen avgjør hva kommunen skal betale i erstatning for eiendom som kommunen krever å få kjøpe.

Begrunnelsen for å beholde den spesielle domstolen, er at den kan komme til nytte når Bybanen skal bygges.

Retten som skal vurdere om Bergen kommune har lov til å bygge Klostergarasjen, kommer ikke til å løfte en finger før garasjen er ferdig bygget.

I desember 2003, flere måneder etter arbeidet med Klostergarasjen hadde begynt, gikk Bergen kommune omsider med på garasjenaboenes krav om at en rett måtte vurdere om kommunen hadde lov til å bygge den.

Naboene hadde flere spørsmål som den ville retten skulle vurdere. De mente kommunens vedtak om bygging ikke kunne være gyldig siden de ikke var varslet før byggingen startet. Og de mente også kommunen ikke uten videre kunne bygge en garasje få meter under grunnen som de selv eier.

Lang venteliste

Retten som skal behandle disse spørsmålene, og samtidig vurdere hva naboene eventuelt skal få i erstatning, er Bergen skjønnsrett for bygningslovsaker.

Kommunen betaler kostnadene retten har, blant annet godtgjørelse til rettens formann, varaformann og fire bygningskyndige skjønnsmennene.

I tillegg er det kommunen som i praksis bestemmer hvem som skal være dommere i retten. Det er nemlig den som foreslår kandidater. At Justisdepartementet godkjenner kandidatene, er mer en formalitet.

I sommer vil Klostergarasjen stå ferdig. Ennå har ikke bygningsskjønnsretten engang sett på saken. Faktisk har den ikke behandlet en eneste sak de siste to årene, selv om over ti saker ligger i kø.

Naboer føler seg overkjørt

Advokat Helge Tveit representerer naboene til Klostergarasjen.

— Hva betyr den lange saksbehandlingstiden for naboene?

— Naboenes spørsmål om kommunen i det hele tatt har rett til å bygge garasjen, vil ikke bli avklart før garasjen står fiks ferdig. For kommunen jobber jo på spreng med garasjen, sier Tveit.

— Hvordan reagerer naboene på at det er kommunen som finansierer domstolene og foreslår dommere?

— De har fra dag én følt seg overkjørt av kommunen, som satte i gang byggingen uten å varsle dem. De er skeptisk til skjønnsretten, selv om jeg mener det ikke er noe i veien med dommernes integritet, sier Tveit.

Han mener Bergen bør legge ned skjønnsretten, og heller la tingretten avgjøre ekspropriasjonssakene, slik blant annet Stavanger har gjort.

Han synes det er underlig at kommunen ønsker å bekoste sin egen domstol, så lenge kommunen kunne fått behandlingen så godt som gratis hos tingretten.

Forbereder bybane-saker

I november i fjor sendte kommunen et brev til Justisdepartementet som gir svaret på hvorfor den ønsker å beholde den gamle ordningen. Her skriver kommuneadvokaten:

«Vi viser til at det sannsynligvis vil bli bygd bybane i Bergen. I den forbindelse vil det bli nødvendig med et relativt omfattende grunnerverv. Erfaringsmessig vil det være vanskelig å oppnå enighet med samtlige av disse. Vi må derfor påregne at kommunen må påstevne et betydelig antall skjønn i tiden som kommer».

Advokat Tveit skjønner godt at kommunen synes det er praktisk med egen domstol når bybanen skal bygges.

— Selvfølgelig må kommunen føle dette bekvemt. Men denne særordningen er prinsipielt uheldig. Grunneierne har grunn til å være skeptiske, sier han.

BUKKEN: Jussprofessor Johan Giertsen leder bygningsskjønnsretten. Utnevnt av Justisdepartementet. Foreslått av kommunen. ARKIVFOTO