Etter at sønnene forlot gutterommene i kjelleren, fikk Bjørn Amundsen frigjort areal til å bygge baren han alltid har ønsket seg. Og i går var Byredaksjonen på befaring.

Bjørn tar vel imot oss:

— Gåmann kor varmt det e' i dag! Godt vi skal ned i kjelleren, der e' det kjøligere, sier han og viser vei gjennom stuen mot trappen ned til «det aller helligste».

Barndoms bardrøm

Det hele begynte for vel ti år siden, da Bjørn ble oppmerksom på en cocktailmeny på glanset papir i baren om bord i englandsbåten. De fargerike drinkene på bildene utløste tanken om å realisere den gamle bardrømmen.

— Fra barndommen husker jeg fars barskap i matboden; det var alltid stas når mor og far hadde gjester og far gikk ned for å hente den fine konjakken. Men jeg har aldri sett far full; hver flaske varte i flere år. Det var ikke derfor han hadde barskapet - mer for å imponere gjestene, at de kunne se hvor lenge han kunne ha én flaske. Det var nok kimen til denne baren; det er gøy å imponere gode venner, sier Bjørn.

Han geleider oss ned trappen til «Pandoras Gjestehus».

— ?

— Jeg har vært diskjockey på nattklubben Pandora på Hotel Norge. Der lærte jeg mange bartriks kun ved å se på når barkeeperne jobbet, sier Bjørn og skuer utover sitt private barrike.

Like innenfor bardøren står en meterhøy trekelner med serveringsbrettet klart. Her er behagelige skinn lenestoler, skap fylt med de lekreste konjakker og likører - og mange cd-er (vi skjønner at musikk er en annen av Bjørns hobbyer ...). På veggene henger Hetland-tegninger side om side med skipsbilder, bildespeil, en gammel Beatles-plakat og en tegning av Amundsen som diskjockey.

Bardrømmen er blitt virkelighet ...

Edruelig barkeeper

Nå må ingen forledes til å tro at Bjørn Amundsen ligger under for Kong Alkohol. Heller tvert imot.

— Ellinoren og jeg går aldri ned hit alene. Skal jeg drikke alkohol, tar jeg heller en øl eller to. Nei, «Pandora Gjestehus» åpner bare når gode venner er på besøk - for eksempel Torsdagsklubben fra jobben eller Gutteklubben Leif, forteller han og stiller seg bak bardisken, belagt med et rødt gulvteppe:

— Jeg var i en leilighet en gang der alle veggen var av gulvtepper. Det var der jeg fikk idéen til dette. Se så fint lyset faller på det røde teppet! smiler den selvlærte barkeeperen.

Under disken har Bjørn et lite kjøleskap, miksmaster, shaker, visper, glassbrikker, servietter, forskjellige fyrstikkesker, isknusemaskin, isklyper og maaange forskjellige sorter glass.

— Ja, det må være riktig glass til riktig drink, sier han og fisker frem to tulipanglass fra frysen. Gnir sitron langs kanten og dypper dem i sukker.

— Jeg kan da lage alkoholfrie drinker også, smiler den selvlærte barkeeperen og tryller ananasjuice, sitronsaft, knuste isbiter, cocktailbær og appelsinskiver om til lekre sommerdrinker.

Jo da, Bjørn vet hva han gjør.

4-5 utenlandsturer i året

Men hvordan har han råd til alt dette?

— Jeg og Ellinoren reiser hvert år en del til utlandet, og svogeren min og jeg tar oss av og til en tur til England. Men jeg holder meg alltid til kvoten, smugler aldri, sier cockailmikseren og blir alvorlig.

Men han må smile når han tenker på svogeren som én gang måtte spise middag alene om bord i englandsbåten:

— Jeg liker å ta meg god tid på taxfree'en - å studere alle flaskene og å lure på hva jeg skal kjøpe. Og så glemte jeg helt tiden, sier Bjørn og smiler ved tanken på svogeren som satt der og ventet.

Den stolte bareier dukker ned bak bardisken igjen og fisker frem en nyinnkjøpt remedie; en rød gummipropp i plaststativ til å sette oppi glasset:

— Denne her kan jeg lage trefargede drinker med, sier han og himler med øynene.

Vi aner nye «høydare» for bargjestene på neste vorspiel i det amundsenske hjem ...

VÅR TOM CRUISE: Bjørn Amundsen mikser og fikser det meste. Vår mann er en naturbegavelse de bare kan drømme om i filmens verden. FOTO: ARNE NILSEN