.

underlige bergen LOTTE SCHØNFELDER

– Det er synd, sier Alf Tore Hommedal mens vi vasser i fjorgammelt løv bak en bramfri port i Nikolaikirkeallmenningen. – Det er synd at ikke dette er bedre tatt vare på og gjort lettere tilgjengelig for folk. Men ruinvern er et forsømt kulturminneområde i norsk sammenheng.

«Bergens best bevarte hemmelighet,» sier Hommedal, forsker ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU). Her under parkeringshuset, med knugende betongdragere som tak, ligger restene av det som var Bergens rådhus nr. 2, eller Rådstuen.

– Det er bare 17 år siden parkeringshuset ble bygget, men jeg tror ikke de ville fått lov til å plassere betongsøyler på denne måten i dag.

Bergens Rathauskeller Det meste av viktighet i Bergen lå i sin tid utover langs Bryggen. Og bymøtet ble holdt på Mariakirkegården – Maria gildeskåle som vi har rester av bak Bryggens Museum, var Bergens første «rådhus».

Tidlig på 1300-tallet nevnes i skriftlige kilder «steinstoven på Breida allmenning». Den var da byrådets møtested og rettslokale – og som vi fortsatt kjenner fra tyske byer: med vinstue i kjelleren. Det er denne Bergens Rathauskeller vi har noe igjen av, godt gjemt for nysgjerrige blikk.

– Vi regner med at kjelleren med rådstuen i første etasje ble bygget på slutten av 1200-tallet/begynnelsen av 1300-tallet. Vi ser det av det såkalt gotiske murverket med store, irregulære steiner og småpinningssteiner innimellom i de 160 centimeter tykke veggene. De var kalket, men ikke slik som i dag – de brukte bare et slemmingslag med kalk.

Sentral beliggenhet Både kombinasjonen rådstue-vinkjeller og beliggenheten viser forbindelsen med Tyskland, sier Hommedal.

– Det tyske mønsteret med rådhus-markedsplass-kirke går igjen. Plasseringen midt på Breidaallmenning manifesterte makt, her lå også markedsplassen eller torget, og oppe i bakken lå Nikolaikirken.

Og bak vinstuen, inn mot bakken, lå arrestlokalet. Vi ser fortsatt litt av to små rom som ikke hadde dør, følgelig må de dømte være blitt sluppet ned gjennom en luke i gulvet.

I et hjørne av den tidligere vinkjelleren er gulvet høyere. Her har man valgt å vise et yngre gulv lagt med sand og småstein oppå det gamle hellegulvet.

Fire rådhus på rad Rådstuen har vært gravet ut to ganger. Først av Christian Koren-Wiberg i 1908, så i 1970-80-årene. Da ble det blant annet funnet mye fint glass fra den gang først bergenserne, siden hanseatene svingte begeret her.

Men på midten av 1500-tallet flyttet byrådet igjen, til det vi i dag kaller Det gamle rådhus.

– Da var Vågsbunnen blitt viktig. Det er litt artig at vi har har fire rådhus på rad som viser byens utvikling. Skjenkestue var her fortsatt, men etter brannen i 1702 – som vi kan se spor av i steinene -– ble den ikke bygget opp igjen.

Burde brukes Men vi har ruinene.

– Vi burde kunne gjøre noe mer med dette. Det er trist både for Bergen by og kulturminnevernet at disse enestående ruinene ligger gjemt og glemt, synes Hommedal. – Vi kan ikke ha åpent her hele døgnet, men til visse tider ¿? Hva med utstillinger her under Festspillene? Bortsett fra at vi må ta hensyn til både konservering og klima, tror jeg anlegget ville ha godt av å bli brukt på en eller annen måte.

GJEMT: Vi er ikke flinke til å ta vare på ruinene våre, sier Alf Tore Hommedal som beklager at restene av Bergens nesteldste rådhus bare ligger innelåst under Nikolaikirkeallmenningen. FOTO: JAN M. LILLEBØ