— Vi er jo kjempeglade for dette, sier byrådsleder Monica Mæland (H).

— Det gir et signal om at det er færre som lever i en vanskelig situasjon.

Det gir tallene byrådslederen rett i. Fra 2004 til 2007 ble det 1500 færre sosialhjelpsmottakere i Bergen. Nedgangen fortsetter i 2008.

Det er ikke bare i Bergen at utgiftene til sosialhjelp har falt. Det er tilfellet i tre av fire kommuner landet rundt, viser tall fra SSB. Men ingen har spart mer i kroner og øre enn Bergen.

  • Tall BT har hentet inn viser at de årlige utbetalingene til sosialhjelp i Bergen har falt med nesten 100 millioner kroner fra 2004 til i år.
  • Til sammenligning har Oslo rundt 80 millioner kroner lavere utgifter til økonomisk sosialhjelp. For landet som helhet er tilsvarende tall over 650 millioner kroner.
  • Samlet sett er innsparingene i forhold til 2004-forbruket på en kvart milliard kroner. På landsbasis er tallet drøyt 1,1 milliarder.

- Målrettet arbeid

Bergen står altså alene for nesten hver fjerde sparte krone i perioden 2004-2007. Monica Mæland mener byrådet fortjener sin del av æren for utviklingen.

— Vi har jobbet ut mot sosialhjelpsmottakerne med fokus på at det skal være en kortvarig overgangsstønad, sier hun.

Ifølge byrådslederen startet Bergen kommune et målrettet arbeid med dette for flere år siden. Blant annet ble det innført en «arbeid for trygd»-ordning for unge sosialhjelpsmottakere.

— Da vi overtok byrådet i 2003 var den økonomiske situasjonen så stram at vi var nødt til å gjøre noen grep, sier Mæland.

Så langt i år har Byrådet allerede flyttet 28,5 millioner kroner fra sosialhjelpsbudsjettet over til «eldre og særlig omsorgstrengende».

— Innenfor eldreomsorg og særlig omsorgstrengende er det et stadig økende behov, så dette er veldig bra, sier Mæland.

Gode tider

Selv om byrådslederen velger å peke på eget byråds og egen kommunes innsats som en viktig forklaring på suksessen, deler hun gjerne æren med flere.

— Vi har jobbet sammen med staten rundt NAV-reformen. Det er viktig i dette. Dessuten er det jo vært gode konjunkturer. Det er flere i jobb. Da blir det færre sosialhjelpsmottakere. sier Mæland.

— Det er kjempebra for den enkelte og gir samtidig mer penger til andre viktige formål.

Utviklingen i de andre kommunene i Hordaland og i landet for øvrig peker i samme retning. I 24 av 33 hordalandskommuner er penger brukt til utbetaling av sosialhjelp gått ned i perioden 2004-2007. Kun i to av fylkets kommuner har det blitt flere sosialhjelpsmottakere.

Færre klager

De gode tidene på arbeidsmarkedet er viktigste forklaringer tror man i Statens Hus.

— Dessuten har det åpenbart blitt lettere å komme inn på langsiktige trygdeordninger, sier Tor G. Turøy hos Fylkesmannen i Hordaland.

Det innebærer at regningen flyttes fra kommunene til staten. Det er ingen ting som tyder på at nedgangen i utbetalingene skyldes at kommunene er blitt mer påholdne og holder igjen, snarere tvert om.

— Jeg tror at det er lettere å få sosialhjelp nå, fordi budsjettene ikke er like stramme som før. Det ser vi også fordi nedgangen i utbetaling ikke er like stor som nedgangen i antall klienter tilsier, forteller Tor G. Turøy.

En annen indikasjon på det samme, er at Fylkesmannen mottar færre klager enn før.

— Faktisk har vi aldri tidligere fått så få klager så lenge den nåværende sosialtjenesteloven har eksistert. Kommunene har åpenbart mer å rutte med enn tidligere, sier Turøy.

FLINKEST I KLASSEN: Byrådsleder Monica Mæland har grunn til å spise kake, etter at Bergen er den kommunen som har spart mest på sosialhjelputbetalinger. - Ingen skal motta sosialhjelp lenge. De skal helst over i arbeid, hvis ikke det går, skal de på trygd, lyder oppskriften fra Mæland.
Bergens Tidende