Klokken 08.39 torsdag 20. april 1944, skjer det. 120 tonn dynamitt, 6 tonn lunter og fenghetter i lasterommet på «Voorbode» går i luften.

Få sekunder etter ser store deler av Bergen sentrum ut som en slagmark.

FARGEBILDE: Den tyske fotografen Franz Guthausen fanget dramaet i farger. Han skulle dokumentere festlighetene i Håkonshallen denne dagen, 20. april 1944, på Hitlers 55-årsdag. Med seg i kofferten hadde han filmer med fargedias. Fargebilder var sjelden vare under krigen, og takket være Guthausen har vi et godt og nært inntrykk av hva som skjedde denne katastrofedagen.
Franz Guthausen

Trolig har ingen norsk by noen gang vært rammet av en større katastrofe enn ­Bergen den 20. april 1944. Nesten hundre nordmenn og over 50 tyskere mister livet. Over 4800 mennesker ble skadet.

Ødeleggelsene på bebyggelsen rundt Vågen er enorme. Uerstattelige kulturminner går tapt. Håkonshallen får taket revet av og brenner opp innvendig. Rosenkrantztårnet raseres.

Også de gamle trehusene på Bryggen får en hard medfart, men merkelig nok slipper den stolte husrekken unna uten å bli totalrasert.

ROSENKRANTZTÅRNET: En av kaisteinene som ble sprengt vekk traff tårnet og rev av hjørnet.
UKJENT

– I kjelleren straks!

Oppe på kontorene til Det Bergenske Dampskibsselskab, bare 200 meter unna, hadde de sett røyken og stikkflammene. En av de overlevende der berettet senere følgende:

"En av mine kolleger på nabokontoret banket i en glassvegg og gjorde oppmerksom på stikkflammene. Jeg kastet et blikk ut av vinduet, og så dem. Deretter ropte jeg til alle på mitt kontor: "Det brenner! I kjelleren straks!" ... Jeg ropte i farten at de måtte komme baktrappen, og det råd ble fulgt. Vi løp da alt vi kunne ned de tre trappene, tok to trinn om gangen. Da vi nådde første etasjes gulv, inntraff eksplosjonen". Les mer i oversiktsartikkelen: Det store smellet 20. april 1944.

SANK VED KAI: D/S «Rogaland» sank ved kaien.
ukjent

Anker fløy tre kilometer

På andre siden av Vågen blir Tollboden totalskadet. Ny­kirkens murer holder så noenlunde, men taket forsvinner og alt inventar brenner opp.

Like bak Ankerhytten ligger et minnesmerke med anker-biten og en minneplate som beskriver det som skjedde den 20. april 1944.

En ankerbit på rundt 1 meter ble slynget ca. 3 kilometer mot Ankerhytten på Sandviksfjellet.

ANKERET: Delen av ankeret på Sandviksfjellet. Det fløy om lag tre kilometer gjennom luften etter eksplosjonen.
BT

Det var smellet som skulle huskes av en hel generasjon bergensere. Trykkbølgen, splinter og varmeutvikling drepte cirka 150 mennesker og skadet mange tusen. Hundrevis av hus ble ødelagt.

Trykkbølgen fra eksplosjonen ved Festningskaien nådde Florvågøen på Askøy, ca. 4 kilometer unna, med en styrke som blåste inn flere ruter i hus over et stort område.

KNUST: To nasjonalskatter fikk takene revet av og murene knust: Uvurderlige Håkonshallen, som sto ferdig til Magnus Lagabøters bryllup i 1261, og Rosenkrantztårnet fra 1500-tallet.
BERGINGSKOMPANIET
TAKENE BLÅST AV: Takene på Håkonshallen og Rosenkrantztårnet ble blåst av i eksplosjonen.
BT

Flere hundre meter høy vannsøyle

– Trykkbølgen etter eksplosjonen skapte et vakuum som dro opp en flere hundre meter høy vannsøyle. Da alt vannet falt ned igjen, oppsto en flodbølge som slengte en mengde større og mindre fartøyer opp på land, fortalte Odd Strand til Bergens Tidende i 2009.

Nesten 300 hus ble ødelagt eller fikk store skader. 5000 mennesker ble husløse. De samlede skadene er blitt beregnet til 55 millioner kroner. En kolossal sum for nærmere 70 år siden.

– Det finnes så å si ingen øyenvitneskildringer av selve eksplosjonen. Alle som befant seg innenfor synsvidde av «Voorbode», i en avstand opptil 400–500 meter, ble slått bevisstløse av lufttrykket. Etterpå hadde de ingen erindring om smellet, bortsett fra at alt plutselig ble svart, sier Odd Strand til BT.

Derimot er det mange som har fortalt hvordan det så ut før det smalt.

– Det begynte å velte røyk opp fra «Voorbode». Og plutselig kom det stikkflammer som steg 40–50 meter til værs. Disse ble sett på lang avstand, og da skjønte de aller fleste at det var fare på ferde, sier Odd Strand.

– Plutselig ble stikkflammene borte.

STRANDGATEN: Store ødeleggelser i Strandgaten.
Ukjent

– Så smalt det.

Odd Strand var 26 år gammel da «Voorbode» gikk i luften. I dag, 69 år etter, kan han fremdeles gi en levende fremstilling av hvordan han opplevde 20. april 1944. Strand bodde den gang i Pinnelien som ligger oppover mot Kronstadhøyden, mellom Danmarks plass og Haukeland sykehus.

– Om morgenen var jeg på vei nedover Jonas Lies vei mot byen. Plutselig merket jeg en skjelving i grunnen under føttene mine. Sekundet etter hørte jeg et forferdelig brak, et slags «vvoumm», og braket kom fra byen. En gigantisk røyksøyle steg til værs og utfoldet seg som en paraply. Røyksøylen steg videre oppover og oppover, og hadde til slutt utfoldet seg i tre etasjer. Da sto røyken høyere enn Fløyen.

Odd Strand tenkte straks på sin far, som var ansatt hos Fylkesbaatane i Sogn og Fjord­ane. Selskapet hadde sitt hovedkontor like foran Nykirken, tett ved Vågen. Odd la på sprang over Nygårdsbroen.

– Straks jeg passerte Florida, så jeg en endeløs rekke av biler som kom kjørende opp Nygårdsgaten og Lars Hilles gate. Det var personbiler, varebiler, busser, drosjer, lastebiler. Alle var overfylte med sårede, blødende og lemlestede mennesker. Ansikter var fordreid i smerte.

NYKIRKEN UTBRENT: Kuppelen raste ned og kirken tok fyr. Om ettermiddagen sto bare murene igjen.
Ukjent

Ikke en lyd

– Men det som nesten gjorde sterkest inntrykk på meg, var stillheten. Ikke en lyd.

– I krysset Strømgaten/Nygårds­gaten så jeg en propellhylse som hadde boret seg ned i steinsettingen. Strandgaten var full av takpanner, vindus­karmer og knust glass. Overalt var det fullstendig kaos.

Da Odd Strand kom frem til Fylkesbaatane, fikk han vite at faren var i god behold. Han hadde overtatt en lastebil og kjørte skadede og sårede til Haukeland sykehus.

SLENGT PÅ LAND: Slepebåten «Muska» ble slengt på land.
BERGINGSKOMPANIET