Det foreligger ikke grunnlag for å holde Bergen kommune erstatningsansvarlig, heter det i sluttinnlegget til kommuneadvokat Eirik Tertnes. Det ble lagt frem i Bergen tingrett mandag.

70 beboere i borettslaget Ladegårdsgaten 64–76 i Sandviken krever 110 millioner kroner i erstatning fra kommunen. De mener at store setningsskader på bygårdene skyldes en vann— og avløpstunnel som kommunen bygde under borettslaget i 1997/1998.

— Vi kan ikke se at det er grunnlag for at kommunen har et ansvar her, sa Tertnes til bt.no mandag.

Kommuneadvokaten mener avløpstunnelen bare kan være årsak til skadene dersom skaden ikke hadde kommet uansett. Derfor er blant annet førtilstanden til bygårdene viktige argumenter for kommunen i rettssaken.

Førtilstanden

Ifølge sluttinnlegget legger kommunen stor vekt på at bygårdene er fra 1920 og at de er bygd på dårlige løsmasser og i skrånede terreng.

— Vi mener det var fundamenteringsproblemer allerede i 1920, sa Tertnes mandag.

Kommunen viser til at det allerede ved oppføringen i 1920–21 ble brukt jernankere for å forsterker gavlveggen mellom Ladegårdsgaten nr. 68 og nr. 70. De har også dokumentasjon på at det i 1989 ble registret skjeve gulv i alle etasjer i Ladegårdsgaten nr. 70.

— Borettslaget hadde også en rådgiver inne i 1996 som syntes situasjonen var prekær, sa Tertnes til bt.no mandag.

Ifølge sluttinnlegget ble det tilrådet «avlastende oppstempling» og styret ble anbefalt å gjøre «ekstraordinære tiltak», nærmere to år før avløpstunnelen kom til området. Og det står ubestridt at styret ikke traff noen tiltak.

Senket grunnvannet

Beboerne mener at kommunens avløpstunnel skal ha drenert ut grunnvannet under bebyggelsen. Senkingen av grunnvannstanden skal igjen ha ført til setningsskader.

Dette tilbakeviser kommunen og sier at det ikke foreligger målinger av grunnvannstanden før 2009, mens beboerne forutsetter at det før 1998 var en høy grunnvannstand under bebyggelsen.

Beboerne mener også at omfanget av setningsskader før tunnelen var vesentlig mindre enn det som er i dag. Slik svarer kommunen på det:

«Selskapets egen geotekniker beskrev en pågående setningsutvikling i 1996. Det er ikke sannsynliggjort at denne var stanset opp da tunnelen kom til området i 1998. Tvert om må et slikt sammenfall karakteriseres som fullstendig usannsynlig.

— Setningsskader som følge av en grunnvannssenkning ville ha vist seg i løpet av måneder etter at grunnvannstanden var senket, ikke 11 år.»

Kjente til svakhetssoner

Beboerne mener også at Bergen kommune ikke har fulgt egne sakkyndiges råd før tunnelen ble bygd og at kommunen skal ha kjent til risiko representert ved svakhetssonen og setningsskader på bebyggelsen.

Dette tilbakeviser kommunen i sluttinnlegget og skriver følgende: « Det ble ikke registrert lekkasjer under tunneldrivingen, og det er ikke på noen måte sannsynliggjort at saksøkte har unnlatt å følge de sakkyndiges råd. »

Unødvendig å rive bygg

Beregninger beboerens sakkyndige har gjort, viser at full rehabilitering av boligkomplekset vil komme på ca. 115 millioner og at det derfor ville bli mye billigere å rive enn å bygge nytt.

Dette er kommunen uenig i. I sluttinnlegget til kommunens advokat står det blant annet at det i 64–66 ikke er nødvendig med noen byggtekniske tiltak, og at det ikke er påvist setningsskader i et omfang som overskrider hva som naturlig forefinnes i 90 år gammel bebyggelse, oppført på setningsømfintlig grunn.

I helgen fortalte bygningsingeniør Arve Smedvik i BOB til bt.no hvorfor det er så farlig å bo i deler av Ladegårdsgaten.

— De aller fleste ser jo at dette er alvorlig. Det ser jo også kommunens rådgivere. Det er ingen uenigheter i at det må gjøres noe med 68 og 70, det som er uenigheten er hva som skal gjøres med de andre oppgangen der det er skader. Kommunen mener ikke det er nødvendig å gjøre noe. Det er jo dette som skal avgjøres i retten, sa han da.

Onsdag begynner trolig kommunens advokat, Eirik Tertnes, med sitt innledningsforedrag.

Det er satt av 20 dager til saken.