Det finnes alltid en trøst å hente i at andre har det verre. Og når en som konsulentfirmaet Agenda har gjort, sammenlikner utgiftene til alle tjenesteområder med det andre større byer i Norge har, viser det seg at Bergen kommune ikke er verst i alt.

Store forskjeller

Den store analysen som er foretatt av bykommunenes utgiftsnivå viser svært store forskjeller i kommunenes prioriteringer. Beregningene tar hensyn til innbyggertall og antatt behov.

Barnehager: 95. mill. kr. dyrere enn Trondheim. Årsak: Større andel heldagsplasser. Mange barn med spesielle behov. Høyt tilskudd til private barnehager.

Drift av skolelokaler: 220 mill.kr. dyrere enn Oslo. Forklaringen kan være rent regnskapsteknisk, men har trolig også sammenheng med Bergen kommune har investert relativt mye mer i skolebygg de siste årene.

Kulturtilbud/idrett: 159 mill. kr. dyrere enn Trondheim. Bergen satser mest på idrett av alle kommunene. Men også satsingen på bibliotek, museer og kunstformidling plasserer Bergen høyt.

Pleie og omsorg: 467 mill. kr. dyrere enn Fredrikstad. Årsaken er i hovedsak den sterke prioriteringen av eldreomsorg i kommunen.

Sosialkontortjenester: 90 mill. kr. dyrere enn Trondheim. Årsak er flere stønadsmottakere, større stønadsbeløp og lengre stønadsperioder. Bergen har og færre ansatt på sosialkontoret. En økt bemanning kunne gitt gevinster i form av lavere sosialhjelpsutgifter.

Brann— og ulykkesvern: 44 mill. kr. dyrere enn Oslo. Årsaken er blant annet at Bergen har satset svært mye på brannberedskapen noe som henger sammen med at Bergen er Norges mest brannfarlige by.

Kulturminne, natur og nærmiljø: 44 mill. kr. dyre enn Oslo. Netto driftsutgifter til dette formålet ligger forholdsvis høyt. Årsaken er lavere gebyrer i bygge- og reguleringssaker. Sammenliknet med Oslo kunne utgiftene vært 44 millioner kroner lavere.

Samferdsel: Bergen har et innsparingspotensial i forhold til Oslo på 96 millioner kroner.

Bolig: 131 mill. kr. dyrere enn Fredrikstad. Bergen har en relativt stor andel unge i kommunale boliger, høy andel flyktninger og en høy andel andre behovsprøvde boligsøkere fikk tildelt bolig.

Mer beskjedne mål

Innsparingsmulighetene er noe mindre når det gjelder skoleskyss, grunnskole for voksne, musikk og kulturskoler, helse, barnevern og tilrettelegging og bistand til næringslivet.

En ting er et teoretisk innsparingspotensial, noe ganske annet er å sette slike kutt ut i livet. Det ville føre til helt uansvarlige tilstander i det kommunale tjenestetilbudet, noe byens innbygger ganske sikkert ikke ville akseptere.

Derfor har konsulentfirmaet Agenda beregnet et mer realistisk innsparingspotensial. De skriver i sin rapport at de ut fra erfaringer i andre kommuner tror det er mulig å redusere utgiftene med 230 millioner kroner gjennom målrettet arbeid. Underskuddet til Bergen kommune i fjor var til sammenlikning 298,2 millioner kroner.

Det forutsetter at prosjektet organiseres godt, at de ansatte er med i hele prosessen, at prosjektet har en tverrpolitisk støtte, at alle får dele suksessen og at det ikke legges restriksjoner på hva man kan gjøre, før man har undersøkt forholdene nærmere.