Hørt om miljøbyen Bergen? Eller kulturbyen? Nå har Bergen muligheten til å markere seg på nok et område, nemlig som menneskerettighetsbyen Bergen.

— Mange i Bergen er opptatt av menneskerettighetene i andre land, som for eksempel Kina, Burma og Nord-Korea. Det er viktig, men nå er tiden kommet også til bergensernes rettigheter. Jeg tror ingen politiker kommer til å si nei til dette, sier Kari Amble, daglig leder for Stiftelsen Egil Raftos Hus.

Rett til helse og miljø

Hvis politikerne i bystyret sier ja til å erklære Bergen som menneskerettighetsby, tar de samtidig på seg en rekke forpliktelser. Politikerne må nemlig vedta «Den europeiske konvensjonen til beskyttelse av menneskerettigheter i byene». Og der står det mye.

Blant annet blir det regnet som en menneskerett å ha et godt utbygd offentlig transportsystem. Det er også en menneskerett å leve i et rent miljø uten støy. Alle innbyggerne skal ha rett til et ordentlig, trygt og sunt hjem. Her er avsnitt om retten til politisk aktivitet, retten til utdannelse, retten til et hjem, retten til miljø, retten til helse, retten til fritid og prinsipper om åpenhet. Og mye, mye mer.

- Triveligere by

— Hvis politikerne undertegner konvensjonen får vi en enda triveligere og attraktiv by å bo i, og å besøke. Byen og bergenserne presses på stadig flere områder, for eksempel på boligmarkedet og miljøfronten. Konvensjonen kan derfor være en påminnelse til politikerne. Samtidig kan Bergen bli et viktig sentrum for menneskerettigheter, både nasjonalt og internasjonalt, sier Kari Amble.

Sammen med blant andre Universitet i Bergen, CMI, Norges Handelshøyskole, Hordaland fylkeskommune, Den Norske Helsingforskomité og FN-sambandet i Bergen har Stiftelsen Egil Raftos Hus sendt hele saken over til Bergen kommune. Der befinner den seg nå i byrådsavdeling for kultur. Og byråd Per Inge Vannebo er begeistret for idéen.

- God tanke

— Dette er en god tanke, og et veldig viktig arbeid. Men saken har ikke havnet på mitt bord ennå, sier han til Bergens Tidende.

Seksjonssjef i byrådsavdeling for kultur, Øyvor Johnson, har allerede tatt kontakt med Göteborg, som er menneskerettighetsby fra før.

— Vi ønsker å vite hvordan de tilrettela for beslutningen sin. Å bli menneskerettighetsby er en veldig omfattende sak. Kommunen må eventuelt forplikte seg på en rekke områder, sier Johnson til BT.

— Vi har hatt miljøby og kulturby. Trenger vi mer?

— Kommunen er i utgangspunktet positiv. Vi får noe å strekke oss etter. Kulturbyen Bergen er jo blitt en innarbeidet begrep. Undersøkelser viser at 49 prosent av befolkningen i Norge først og fremst tenker på Bergen som kulturbyen i Norge, sier Øyvor Johnsen.

Med i opplegget er også en menneskerettighetsfestival i Bergen høsten 2003. Og det er søkt om penger til å ansette en person som prosjektleder.

BERGENSERNES RETTIGHETER: Bergen har sin Menneskerettighetenes plass. Nå kan Bergen også bli erklært menneskerettighetsby, håper Kari Amble. Politikerne avgjør saken.
Foto: Ørjan Deisz