Fra før har vi Ulriken og Fløyen og Løvstakken. Og minst fire til. Nå har vi fått det åttende. Det ligger 70 millioner kilometer fra Torgallmenningen, i Meridiana Planum-området på Mars. Et sletteområde der lyse steinmassiver stikker opp mellom mørke sanddyner.

— Kanskje litt drøyt å kalle det et fjell, sier Kjartan Kinch (32), danske med tykt bergensk blod i årene og mannen som nylig utførte bragden å kalle en bergknaus på Mars opp etter Ludvig Holberg.

Det kunne han gjøre fordi han arbeider i NASA-gruppen som har ansvaret for driften av de to robotbilene «Spirit» og «Opportunity» som har kjørt omkring på Mars-overflaten i tre år og derfra sendt mer enn 150.000 fantastiske bilder tilbake til jorden.

— Som en anerkjennelse av det danske bidraget til ekspedisjonen fikk jeg sist sommer lov å foreslå navn på steder i Mars-landskapet, forteller Kjartan. Han var ikke mye i tvil om at ett av navnene måtte bli Holberg, et perfekt navn for en danske med bergensk mormor og sans for både de danske bjerge og de bergenske byfjell. Og Holberg var helt greit for NASA.

At Mars-Holberg er mer en knaus enn et fjell må vi selvfølgelig overse ved en anledning som denne. Her må vi se stort på det, bokstavelig talt.

Rapporterer status

Kjartan Kinch jobber i NASA-regi på Cornell-universitetet i Ithaca i staten New York. Jobben hans går ut på å overvåke bildene som kommer inn fra Mars og samtidig sørge for at kameraene på robotbilene fungerer som de skal.

Her har han arbeidet siden han i 2005 ble utdannet fra universitetet i Århus med en ph.d.-grad i planetfysikk.

Verdensrommet har hatt en dragning på ham siden guttedagene, og nå har han fått drømmejobben.

— Jeg synes at bildene vi har fått fra Mars er utrolig flotte og at de gir en unik fornemmelse av å være til stede i det øde og romantiske Mars-landskapet, sier Kjartan. Han mener at dette toktet på Mars er den viktigste planetekspedisjonen i dette årtiet og den viktigste Mars-ekspedisjonen siden Viking-sondene på 1970-tallet.

— Den store mengden bilder og andre data vi har fått til rådighet, er langt større enn før og vi har et mye klarere bilde av Mars, sier han.

Kjører fremdeles

Allerede i studietiden i Danmark hadde Kjartan vært involvert i Mars-ekspedisjonen, gjennom arbeid i en dansk forskergruppe som skulle designe og bygge magneter som skulle sitte på Mars-bilene og samle inn støv fra atmosfæren på planeten.

Etter fullført utdannelse fikk Kjartan jobb på Cornell-universitetet. Der jobber han i dag under ledelse av Jim Bell, mannen som i november 2006 var redaktør for praktboken «Postcards from Mars» - boken med de første robotbildene fra «Den røde planet».

— De fleste av bildene i boken er tatt av de kameraene jeg arbeider med, forteller Kjartan til BT. Nærmere bestemt av «Opportunity» som ble skutt opp i juli 2003. Da var den andre robotbilen, «Spirit», sendt mot Mars en måned tidligere.

Man forventet den gang at kameraene ville ha en levetid på noen måneder. Til NASAs store glede utforsker de to robotbilene fremdeles sletter og fjell på Mars, tre år etter landingen.

Med god hjelp fra en dansk Holberg-entusiast.