Ved historisk-filosofisk fakultet i Bergen får 21,8 prosent av masterstudentene beste karakter, A. Det er dobbelt så høyt som ved tilsvarende fakultet ved NTNU i Trondheim, og langt over nivået ved Universitetet i Oslo, skriver Aftenposten.

Gjennomgående gir Universitetet i Bergen (UiB) bedre karakterer til sine studenter på mastergradsnivå enn andre universiteter. Det viser en ny rapport fra Universitets— og høyskolerådet (UHR).

- Litt gløggere?

— Hvor mye av forskjellene som skyldes ulik bruk av karakterskalaer, og hvor mye som henger sammen med studentenes prestasjoner, er ikke godt å si. Man skal ikke se bort fra at det siste kan være tilfellet, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo til Aftenposten.

Heller ikke leder av Norsk Studentunion i Bergen, Hermund Vigerust Furu, er fremmed for tanken om at studentene i Bergen er litt dyktigere enn andre.

— Kanskje studentene i Bergen rett og slett er gløggere? Nei, helt konkret tror jeg det kan ha med at det ikke er normalfordeling i Bergen, det vil si at det ikke er forhåndsbestemt hvor mange som skal få A, B, C og så videre. Det kan gi slike utslag, sier Furu.

Også på nest høyeste karakter, B, ligger HF-studentene på masterstudiet i Bergen godt over nivået ved konkurrerende læresteder.

Trenden er den samme, men forskjellene er mindre, ved de samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fakultetene.

- Ikke snillere

I motsatt ende av skalaen kommer også masterstudentene i Bergen best ut. Andelen med de to dårligste karakterene, F og E, er med noen få unntak betydelig lavere der enn ved andre læresteder.

Rektor Grønmo er imidlertid ikke redd for at UiB skal få rykte på seg for å være snillere med karakterene.

— Jeg håper ikke det vil skje og ser ingen saklig grunn til at vi skulle få noe slikt stempel. Vi er opptatt av å håndheve kravene til kvalitet på alle områder. Samtidig sørger vi for at det alltid er eksterne sensorer fra andre universiteter med når det settes karakterer på våre master- og hovedfagsstudenter. Det innebærer også at muligheten for at vi skulle være snillere enn andre ikke er nevneverdig stor, sier Grønmo til Aftenposten.