— Jeg er veldig glad på byens vegne, sier Seterås, politiker, skuespiller - og kjuagutt med sans for strøkhistorie.

Sommeren 2000 sprakk det for ham. Strøkene i det sentrale Bergen holdt på å gå opp i limingen, følte han.

Mange, spesielt eiendomsmeklere, visste ikke lenger forskjell på Nygårdshøyden og Sydneshaugen, på Klosteret og Nordnes, på Laksevåg og Damsgård.

— Det handler om vår kultur og identitet, brummet, ja nesten freste, Seterås. Han fryktet at byens tradisjonsrike strøk gradvis ville gli over i hverandre og dukke opp med nye navn.

— Eiendomsmeklere vil for eksempel være i stand til å kalle Marken for Jernbanen Nord, spøkte han gravalvorlig. Fra Bystyrets talerstol ba han om at strøkene måtte bli merket, slik at folk som bor i Bergen kan ha felles referanser.

At hele sentrum er blitt kalt Bergenhus bydel, er han ennå ikke kommet over.

Kommunen skjønte alvoret

— Kommunen må kunne bidra til at strøknavnene blir holdt i hevd, mente Seterås.

Og det er nettopp det Bergen kommune er i ferd med å gjøre.

Først grep byråd Tom Knudsen saken i 2001. Etter grundig forarbeid ble en beskrivelse av 22 strøk lagt frem i desember 2001. Da hadde Byredaksjonen allerede presentert samtlige strøk - og kommunen hadde hatt sin egen arbeidsgruppe i gang.

Den hadde tatt i bruk både gamle rodekart, kartforretninger og egen ekspertise for å få på plass strøkgrensene så rett og riktig som mulig.

Etter at byens befolkning hadde fått anledning til å si sin mening om grensene, ble saken av det politiske apparat og i mai 2002 vedtok Byrådet organisering av prosjektet i tråd med oppmålingsavdelingens saksutredning.

Av de kommunale sakspapirer fremgår det at målsettingen med prosjektet «er å bidra til at områdenavn blir brukt i sa m svar med navnenes historiske opprinne l se, men slik at det i noen grad tas hensyn til senere utvikling av områdene.» Videre: «Særlig viktig er det at det ikke skjer avvikende bruk av navn som har lange tradisjoner og som er kjente og kjære for byens befolkning.» Nemlig!

Ble ikke glemt

Tom Knudsens etterfølger i byrådsstolen, Nils Arild Johnsen, har åpenbart ikke latt strøksaken forsvinne i en kommunal skuff. For nå har komite for miljø, byutvikling og tekniske tjenester behandlet saken på sitt siste møte - og bestemt at «Strøknavn og grensen for det enkelte strøk fastlegges i samsvar med innstilling fra styringsgruppen.»

Riktignok mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer, slik at stemmetallene ble åtte mot fem.

I praksis sier vedtaket at strøknavn og grenser skal legges inn i kartbase som alle andre administrative grenser - og dessuten gjøres tilgjengelig på kommunens sider på internett.

I et siste punkt om «eventuell fysisk merking av strøkene» velger vi å overse det eventuelle .

Det skulle bare mangle at ikke strøkene skal merkes fysisk med skilt, sier vi, og har sikkert noen hundretusen med oss.

La oss håpe at også Bystyret er i strøk.