Riksrevisor Per-Kristian Foss offentliggjorde tirsdag en rapport som viser at 73 av Norges 428 kommuner har en urovekkende høy gjeld, sett i forhold inntekter.

– På sikt er det risiko for at disse kommunene ikke vil klare å håndtere gjelden uten at det får konsekvenser for vesentlige velferdstilbud til nåværende og framtidige innbyggere, sier Per-Kristian Foss.

Rapporten viser at kommunenes gjeldsnivå har økt fra 60 til 76 prosent av inntektene i løpet av de siste ti årene.

— Lite bærekraftig

«I 2013 hadde om lag hver sjette kommune en kombinasjon av høyt gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjonsfond. Disse kommunene hadde et gjeldsnivå på over 75 prosent av inntektene, et driftsresultat på under 3 prosent av inntektene og et disposisjonsfond på under 5 prosent av inntektene» skriver Riksrevisjonen i sin konklusjon, og fortsetter:

« Det betyr at disse kommunene har et begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter eller økte renteutgifter og andre økte utgifter».«Det er risiko for at kommunene med en kombinasjon av høy gjeld og lite økonomisk handlingsrom ikke vil klare å håndtere gjelden på kort og lang sikt uten at det får konsekvenser for tjenestetilbudet for nåværende og framtidige innbyggere. Etter Riksrevisjonens vurdering framstår gjeldsbelastningen i disse kommunene som lite bærekraftig.»

Bergen står til stryk

Riksrevisjonen skriver ikke hvilke kommuner dette gjelder, men at de mest gjeldstunge kommunene finnes i Nord-Norge, Trøndelag og Agder-fylkene. Byrådet i Bergen offentliggjorde i går regnskapet for 2014, som viser at Bergen er i ferd med å komme inn i kategorien "lite bærekraftig":

  • Bergen har en gjeld på 14,8 milliarder kroner, mens driftsinntektene var på 17,9 milliarder. Det betyr at gjelden er rundt 83 prosent av inntektene, og altså over faregrensen på 75 prosent som Riksrevisjonen benytter.
  • Netto driftsresultat for 2014 var 24 millioner kroner, som bare er 0,1 prosent av inntektene. Riksrevisjonen mener at driftsresultatet bør være på 3 prosent.
  • Bergen kommunes disposisjonsfond er på bare to prosent av inntektene, som er det minste siden 2005, i følge Kommunal Rapport. . Hvis det skal oppfylle Riksrevisjonens krav, må det være over fem prosent av inntektene. Mandag måtte byrådet vedta å stryke en planlagt avsetning til disposisjonsfondet på 49,9 millioner kroner, samt en driftsfinansiering av investeringsregnskapet på 69,2 milliioner kroner, slik at årsregnskapet kunne avleveres i balansen innen fristen.

Så langt viser nemlig tallene et regnskapsmessig merforbruk (også kalt underskudd for driftsregnskapet på 112,8 millioner kroner.

— Jeg er spesielt bekymret over utviklingen i skatteinngangen til Bergen kommune. I 2014 ble den 175 millioner kroner lavere enn det byrådet la til grunn i budsjettet. Den negative utviklingen ser ut til å fortsette også i 2015, sier finansbyråd Liv Røssland.

Bergen kommune må tilbake til 2004 for å finne tilsvarende skattesvikt.

- Urovekkende

Gruppelederfor Ap, Harald Schjelderup, er bekymret over utviklingen til kommunen.

— Hvis vi serpå brutto driftsresultat, som er det som viser hvordan den generelle tilstandener for kommunens drift, har ikke det vært dårligere siden finanskriseåret 2009.Den gangen ble nedgangen kompensert ved hjelp av økte statlige overføringer tilkommunen.

Schjelderuper spesielt kritisk til den store gjeldsøkningen som Bergen kommune opplever,og som skal fortsette de kommende årene.— Da har manet regnestykke som ikke går opp, selv med inntektene fra eiendomsskatten.

Schjelderupmener det er stor grunn til bekymring dersom skatteinntektene til kommunen ikkeøker, eller regjeringen og Stortinget ikke gjør noe med situasjonen.

— Vi nærmer oss nå en situasjon hvor man bare så vidt holder skuten flytende. Vi frykter atbyrådet kutter i tilbudet til barn og eldre, sier han.

Ove SverreBjørdal (Sp), til daglig revisor, er også bekymret.

— Dette erurovekkende tall, spesielt sett i lys av de utfordringene kommunen har. Bergenhar veldig små oppsparte midler å tære på. I tillegg har vi seks milliarderkroner i vedlikeholdsetterslep og to milliarder i ekstra pensjonsutgifter ivente.

MÅTTE KUTTE: Finansbyråd Liv Røssland (Frp) måtte foreta strykninger for å levere et regnskap i balanse.