Dersom Bergens politikere prioriterte skolen like høyt som kollegene i Oslo, ville bergensskolene hatt nesten fire milliarder mer å rutte med.

Den siste uken har det blåst friskt rundt Aurdalslia skole. Store elevgrupper og misfornøyde foreldre har skapt store overskrifter.

Mye av frustrasjonen har vært rettet mot rektor ved skolen, Terje Storesund. Han har forsvart opplæringen ved skolen, men samtidig gitt uttrykk for at de økonomiske rammene gjør det vanskelig å drive Bergens største barneskole slik han ønsker.

Økt elevtall, ikke tilsvarende økning i lærerressursene og et skolebygg som ikke er tilpasset undervisningen gjør ikke situasjonen enkel.

Minst til skolebygg

Tallenes tale er klokkeklar og gir rektor Storesund rett. En sammenligning mellom landets største byer, Stavanger, Trondheim, Bergen og Oslo, viser at Bergen har prioritert investeringer i skolesektoren desidert lavest.

Under skiftende byrådskoalisjoner i perioden 1995-2005 har byens politikere investert 2,1 milliarder kroner mindre enn Oslo, målt i forhold til investeringsnivå per elev.

Ser vi på investeringene som er planlagt frem til 2009 øker forskjellen mellom Oslo og Bergen til 3,9 milliarder kroner. I Trondheim har de i perioden 1995-2009 lagt inn to milliarder mer enn Bergen, siddissene i Stavanger har brukt en milliard mer enn bergenserne.

De andre byene har ikke bare brukt milliarder mer på skolebyggene, de har også fått til en mer helhetlig rehabilitering og fornying av skoleanleggene.

Minst til undervisning

Ikke nok med det. Også når det gjelder ressurser direkte til undervisning, ligger Bergen på bunn.

Bergen er også byen med de største gjennomsnittlige gruppestørrelsene på 1.-7. årstrinn, og den laveste lærertettheten. Når det gjelder 8.-10. trinn er det kun Drammen som er verre stilt enn Bergen.

I 2001 kuttet det forrige byrådet kraftig i undervisningsressursene. Fortsatt ligger Bergen langt over 100 millioner under nivået før 2001.

Nedprioritert

Oppvekstbyråd i Bergen, Hans-Carl Tveit har flere ganger sagt at han skulle ønsket seg en sterkere satsing på undervisningsressursene. Så langt har det blitt med fagre ord.

— Det har nok ikke vært satset så mye på skolen som det burde de siste ti årene. Når rammene er stramme, må politikerne prioritere. Prioritere betyr å velge hva man mener er viktigst, sier Tveit.

— Hvorfor har man valgt å prioritere barn lavere i Bergen enn i de andre store byene?

— Vi har hatt svært trange rammer og vært nødt til å prioritere for å få kontroll med kommunens økonomi, er svaret fra oppvekstbyråden.

Klarer ikke ta igjen etterslep

De øverste beslutningstakerne i Bergen er blitt gjort oppmerksomme på situasjonen en rekke ganger. Tre ganger siden 1990 har bystyret fått fakta på bordet. Hver gang er det blitt gjort vedtak som uttrykker forståelse for situasjonen, men de har nøyd seg med ordene og holdt tilbake kronene.

Bystyret vedtok i fjor høst skolebruksplanen for perioden 2007-2016. Der legges det opp til en investering på tre milliarder i bergensskolen de neste ti årene. Frem til 2010 skal det svis av en drøy milliard. Mye penger, men langt fra å ta igjen etterslepet målt mot de andre store byene.

OPPVEKSTBYRÅD: Hans-Carl Tveit, her på besøk hos en bergensskole.
Odd Mehus